It's Too Late to Stop Now

Van Morrison

2 x CD (1974) - Warner Bros. / Warner Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

White soul/black soul

Van Morrison selv er ekstatisk god. Låtutvalget er upåklagelig.

Av Thomas Vehus

27.02.2003 (opprinnelig fra pstereo.no)

Van Morrison har alltid hatt fantastiske band. Alle med respekt for seg selv eier minst et par konsertplater med ham, det være seg offisielle eller uoffisielle opptak. Kvaliteten kan nok variere, både når det gjelder lyd og framførelse, men bandet utfører alltid sine plikter med glans.

"It's too late to stop now" har perfekt gjengivelse, og alle de elleve medlemmene i "The Caledonia Soul Orchestra" spiller fantastisk. Van Morrison selv er ekstatisk god. Låtutvalget er upåklagelig. Vi blir servert klassikere fra Van Morrisons egne "Astral weeks", "Moondance", "Saint Dominic's preview", "Hard nose the highway" og "His band and the street choir", mens "Gloria" og "Here comes the night" stammer fra tida i Them. I tillegg får vi strålende versjoner av soul- og blueslåter gjort kjent av giganter som Sam Cooke, Ray Charles, Muddy Waters og Sonny Boy Williamson.

Sam Cooke sin versjon av "Bring it on home to me" fra "Live at The Harlem Square Club, 1963" er definitiv. Van Morrison leverer likevel en formidabel utgave på "It's too late to stop now". En strålende John Platania spiller sitt livs soulgitar. Jack Schroer på saksofon er ikke langt unna han heller. Men som alltid er det stemmen til Van Morrison som gjør det hele perfekt.

Mange har sagt at Morrison synger "white soul" eller "celtic soul". Jeg er langt fra uenig i det, men for meg er Van Morrison den hviteste negeren i verden. Han synger nemlig "black soul" like bra som Sam Cooke, Otis Redding, ja, til og med James Carr. Van Morrison har perfekt timing, en utpreget evne til å skape spenning og nerve i alle fraseringer. Alle som har sett ham live, vet at han er en stor entertainer. På denne konsertplata holder han på oppmerksomheten fra de åpnende pianotonene til han skriker "It's too late to stop now" på slutten av en heseblesende "Cypress avenue".

"Saint Dominic's preview" er en fantastisk sang. Her er den så bra at jeg vanskelig kan lytte til den uten at et skred av følelser setter meg helt ut. Strykere, blåsere, en utrolig bassgang og Van Morrison i fritt svev. Det kan nesten ikke bli bedre!

Jeg blir alltid glad når jeg ser Van Morrison sparke ukontrollert og keitete i lufta mot slutten av "Caravan" under The Bands avskjedskonsert "The last waltz". Jeg blir faktisk enda gladere når jeg hører samme låt her. Når jeg engang trekker min siste pust og vet at det hele snart er over, håper jeg at det føles som de to siste minuttene av "Caravan". Ikke stille og fredfullt, men hemningsløst rørende, perfekt i sin villskap og med en ukontrollert følelse av å fly.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 9/10

Groovissimo

Information - Biomekano

Totalt gjennomført plate. Burde vært gangbar som avgangsprøve på Arkitekthøgskolen.

Flere: