In the Fishtank 10

Motorpsycho & Jaga Jazzist

CD (2003) - Konkurrent / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Jazz

Stiler:
Frijazz / Improvisasjon / Elektronika

Spor:
Bombay Brassiére
Pills, Powders and Passionplays
Doffen ah Um
Theme de Yoyo
Tristano

Referanser:
Kaada
Tortoise
Art Ensemble of Chicago

Vis flere data

Se også:
Timothy's Monster - Motorpsycho (1994)
The Tussler - Motorpsycho (1994)
Phanerothyme - Motorpsycho (2001)
Serpentine EP - Motorpsycho (2002)
It's a Love Cult - Motorpsycho (2002)

Eksperimentelt og utfordrende

Er to reparatører bedre enn ingen reparatører?

Av Ingve Aalbu

Del på facebook20.10.2003 (opprinnelig fra pstereo.no)

Jeg har aldri hørt det store i Jaga Jazzist. Til gjengjeld mener jeg bestemt at Motorpsycho er et av verdens beste band, i hvert fall av og til. Dermed går det vel sånn omtrent opp i opp.

Eksperimentelt og utfordrende, ja visst.

Når Motorpsycho og Jaga Jazzist møtes i en fisketank i Holland, blir ikke resultatet fullt så folkelig som Akvariet i Bergen. Andre plater i denne serien inkluderer navn som Sonic Youth, Low og Dirty Three. Motorpsycho og Jaga Jazzist introduserer oss for "a stunning cocktail of Stax soul, John Coltrane and, obviously, Pharao Sanders".

Ja, selvsagt. Noe sånt.

Eksplosive "Theme de yoyo" viser hvorfor Motorpsycho og Jaga Jazzist helt sikkert var en opplevelse da gruppene var på turné sammen i fjor sommer, da denne plata ble spilt inn mellom festivaler i Holland og Belgia. Aller mest soul har likevel en originaltro, men nesten overraskende varm og luftig versjon av "Pills, powders and passion plays", hentet fra noe undervurderte "Angels and daemons at play". Tittelen innbiller jeg meg at er løftet fra Joni Mitchells "Coyote". Resten er Motorpsycho opp mot sitt beste.

Ikke alle sporene setter like store merker.

Over tjue minutter lange "Tristano" er som "The wheel" uten kraften og rotasjonen. Eller alternativt som "Get up with it" uten Miles Davis. Den er fascinerende, men uten framdrift, i hvert fall i godt over 10 minutter. "Bombay brassiere" og "Doffen ah um" er mer eller mindre øvelser av typen "kom så leker vi John Coltrane". Det er stilig nok, men jeg har hørt det bedre før.

"In the fishtank 10" er slett ingen dårlig plate. Men jeg har en mistanke om at Motorpsycho hadde klart seg vel så bra alene. De to gruppene går aldri opp i en høyere enhet, slik Bent Sæther, Hans Magnus Ryan og Håkon Gebhardt av og til kan være i stand til helt på egenhånd.

Jaga Jazzist er mest i veien, spør du meg.

Andre vil sikkert påstå at det er omvendt.