Genre:
Jazz
Stiler:
Frijazz / Improvisasjon / Elektronika
Spor:
Bombay Brassiére
Pills, Powders and Passionplays
Doffen ah Um
Theme de Yoyo
Tristano
Referanser:
Kaada
Tortoise
Art Ensemble of Chicago
Se også:
Timothy's Monster - Motorpsycho (1994)
The Tussler - Motorpsycho (1994)
Phanerothyme - Motorpsycho (2001)
Serpentine EP - Motorpsycho (2002)
It's a Love Cult - Motorpsycho (2002)
Eksperimentelt og utfordrende
Er to reparatører bedre enn ingen reparatører?
Del på Facebook20.10.2003 (opprinnelig fra pstereo.no)
Jeg har aldri hørt det store i Jaga Jazzist. Til gjengjeld mener jeg bestemt at Motorpsycho er et av verdens beste band, i hvert fall av og til. Dermed går det vel sånn omtrent opp i opp.
Eksperimentelt og utfordrende, ja visst.
Når Motorpsycho og Jaga Jazzist møtes i en fisketank i Holland, blir ikke resultatet fullt så folkelig som Akvariet i Bergen. Andre plater i denne serien inkluderer navn som Sonic Youth, Low og Dirty Three. Motorpsycho og Jaga Jazzist introduserer oss for "a stunning cocktail of Stax soul, John Coltrane and, obviously, Pharao Sanders".
Ja, selvsagt. Noe sånt.
Eksplosive "Theme de yoyo" viser hvorfor Motorpsycho og Jaga Jazzist helt sikkert var en opplevelse da gruppene var på turné sammen i fjor sommer, da denne plata ble spilt inn mellom festivaler i Holland og Belgia. Aller mest soul har likevel en originaltro, men nesten overraskende varm og luftig versjon av "Pills, powders and passion plays", hentet fra noe undervurderte "Angels and daemons at play". Tittelen innbiller jeg meg at er løftet fra Joni Mitchells "Coyote". Resten er Motorpsycho opp mot sitt beste.
Ikke alle sporene setter like store merker.
Over tjue minutter lange "Tristano" er som "The wheel" uten kraften og rotasjonen. Eller alternativt som "Get up with it" uten Miles Davis. Den er fascinerende, men uten framdrift, i hvert fall i godt over 10 minutter. "Bombay brassiere" og "Doffen ah um" er mer eller mindre øvelser av typen "kom så leker vi John Coltrane". Det er stilig nok, men jeg har hørt det bedre før.
"In the fishtank 10" er slett ingen dårlig plate. Men jeg har en mistanke om at Motorpsycho hadde klart seg vel så bra alene. De to gruppene går aldri opp i en høyere enhet, slik Bent Sæther, Hans Magnus Ryan og Håkon Gebhardt av og til kan være i stand til helt på egenhånd.
Jaga Jazzist er mest i veien, spør du meg.
Andre vil sikkert påstå at det er omvendt.
Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 6/10
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
Mick Harvey - Four (Acts of Love)
Tidligere gitarist i The Bad Seeds, Mick Harvey, lever godt i skyggen av Nick Cave. Kjærlighet i fire akter funker både fra skive og scene. Spiller på vestlandet denne uka.
Low i Oslo
Minnesota-bandet feirer 20-årsjubileum med nytt album og turné som fører Low til Blå på lørdag. Vi varmer opp til konserten med en fersk video som du kan sjekke her.
Jenteslipp
Øya med tre nye navn i dag, Cat Power, Laura Mvulah og Mona & Maria meldt klar for Middelalderparken i august.
Groovissimo
Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er
()
Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.
Tidligere: