cover

Medea

Rockettothesky

CD (2008) - Trust Me / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indiepop / Indierock / Alternativ / Singer/songwriter

Spor:
Song of Pearl
Fourteen, Fifteen, Thirteen, Fourteen
Mothering Silence
Call Medea
Oh, Anna
Grizzly Man
Elephant Van Sant
The Dead, Dead, Water Lily Thing
Chorous
Song in blood

Referanser:
Mari Boine
The Knife
Björk
Cocteau Twins

Vis flere data

Se også:
Cigars - Rockettothesky (2006)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Nasjonalromantisk tragedie

Iskald og stemningsfull tragedie, fra en musikalsk dramaturg som ikke bare kjenner teorien, men også kan spille musikken.

I det antikke Hellas ble det flere ganger i året avholdt poetiske og dramatiske konkurranser, hvor vinneren ble premiert med intellektuell status blant sine medborgere. De fleste av antikkens forfattere er blant de eldste noterte skriftene vi har tilgjengelig i moderne biblioteker, og er selve fundamentet i skapelsen av kulturhistorien slik vi kjenner den i dag.

En av disse ubestridte geniene var filosofen og dramatikeren Euripides, som selv kun skrev 16 store tragedier, hvorav de alle har en unik posisjon i litteraturhistorien. Et av verkene er det selvdestruktive sagnet om Medea, kvinnen som gjennomgår en personlig krise etter å ha blitt sveket av sin mann, og ender med å ta livet av sine egne barn.

Medea er et av beatpoetenes, auteur-regissørenes og litteraturhistoriestudentenes fremste symbol for at dramaturgien som ble skapt for godt over 2400 år siden fremdeles kan være like gjeldende den dag i dag. Derfor har bl.a. Pier Paolo Pasolini, Lars Von Trier, Ingmar Bergman, Neil Labute, og Ennio Morricone gjenskapt evigvarende uttrykk av Euripides sagn.

Det er med andre ord ingen enkel oppgave Jenny Hval har tatt fatt på da hun ønsker å lage et musikalsk konseptalbum av stykket. Platen har derfor blitt en populærkulturell quilt av artistens influenser, som til tider vrir og vender seg i så mange musikalske impulser at det nesten blir som i det gamle Hellas: tragi-komisk.

For her er det mye pretensiøsitet å hanskes med. Alt fra Rockettotheskys fascinasjon for bruk ulike vokalteknikker, til et bredt kjennskap til kulturelle godbiter fra Werner Herzhog og Gus Van Sant. Jenny Hval er en popjunkie, og en perfeksjonsdrevet teoretiker som bygger sitt konseptalbum med kvasse klør og skjerpet sinn.

Resultatet har blitt til tider magisk. På sitt beste driver hun frem det ytterste fra det nasjonale skattekammer, og det er som om lerretet fylles av alver, tusser og troll. Den nærmest samiske tilnærmelsen til naturlandskapet rundt seg, med den distinkte vokalen påminner meg om Mari Boine, før hun flytta til storbyen og ble festløve. Hval har nok selv vært ute på mang en fest på Litteraturhuset med et ego på størrelse med en ballong, men det virker ikke som hun alltid har trivdes med rollen.

For det er innsikten til egen kunnskap som padler konseptalbumet Medea i land. Hun vet at dette iblant er "over the top". Og på tross av at det noen ganger blir vel mye form og lite farge i melodistrukturene, er albumet i det store og hele fylt med merkelig fascinerende melodier. Tematisk iskaldt, men musikalsk suggerende og fryktinngytende, på en bra måte. - Litt som smerten av å se hunden din dø av alderdom, vel vitende om at den får det bedre etterpå.

Hun er ingen enkel dame å hanskes med Rockettothesky. Og det er den popkulturelle elitismen, som hele tiden balanserer på en nerve av arroganse, som gjør at hun nå kan smykke seg med å være blant landets viktigste artister.

Ikke alle vil kunne forstå hvor gjennomført denne platen egentlig er, ikke aner jeg om det er målet her heller- men halve poenget må være at musikken skal være så umiddelbart tiltrekkende at man får lyst til å synke til bunns med Medeas tunge kropp.

I så fall har Jenny Hval vunnet årets konkurranse som beste bidragsyter i musikalsk dramaturgi i dette landet. Og det er ingenting som tilsier at Medea ikke vil bli stående som en definerende plate i norsk musikkliv i fremtiden heller.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Groovissimo