cover

A Ass Pocket O' Whiskey

R.L. Burnside & Jon Spencer Blues Explosion

CD (1996) - Matador

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Blues

Stiler:
Bluesrock / Lo-fi

Spor:
Goin' Down South
Boogie Chillen
Poor Boy
2 Brothers
Snake Drive
Shake 'Em On Down
The Criminal Inside Me
Walkin' Blues
Tojo Told Hitler
Have You Ever Been Lonely?

Vis flere data

Se også:
Wish I Was In Heaven Sitting Down - R.L. Burnside (2000)


Ett spor:
Goin' down south

Goin' down south

"Take away my sin and give me grace
take away my sin and give me grace
lord, angel, oh my lord,
I wish I was in heaven sitting down"


Bluesen er ikke like tøff lenger.

R. L. Burnside døde på et sjukehus i Memphis, Tennessee, 1. september, omtrent samtidig som orkanen "Katrina" traff hjemstaten Mississippi. Han ble 78 år.

Jeg vet ikke om R. L. Burnside var noe spesielt godt menneske. Han hadde sikkert en del synder på samvittigheten, han også. Men R. L. Burnside visste et og annet om bluesen. Han kjente til de mørke, mørke hemmelighetene. Han var klar over at bluesen var den første punken, og Charley Patton den første punkeren. R. L. Burnside var muligens den tøffeste, råeste bluesmannen på denne sida av Howlin' Wolf.

Jeg tror Jack White hadde solgt både sjelen og kroppen sin til Disney-konsernet hvis han bare hadde fått nappe litt i den primitive nerven til R. L. Burnside.

Jeg skal ikke kjede deg med for mange biografiske opplysninger. Men det er enkelte ting det kan være greit å vite om denne gamle mannen som var så kul at han fikk være med på soundtracket til "Sopranos". Han ble født i Lafayette Country, ikke langt fra Oxford, Mississippi. Han jobbet på plantasje og som fisker og begynte å spille blues etter å ha hørt John Lee Hookers "Boogie chillen" på femtitallet. Han lærte kunsten av blant andre Fred McDowell, som bodde like i nærheten. Burnside flyttet etter hvert til Chicago, men i løpet av en måned ble både faren og to av brødrene drept.

"It's too rough a place", synger Burnside i "R. L.'s story".

Han flyttet tilbake til Mississippi og slo seg ned i Holly Springs, mellom åsene nord i staten som har "four i's but still can't see". I 1969 gjorde han sine første innspillinger for Arhoolie-labelen. Mot slutten av åttitallet ble han for første gang invitert til bluesfestivaler i Europa. Mer oppmerksomhet fikk han da Robert Palmer trakk ham fram i filmen "Deep blues" i 1992. Samme året ga Fat Possum ut debutalbumet til R. L. Burnside, "Bad luck city".

Og da var det gjort.

Men la oss spole fram til en ettermiddag i februar 1996, da R. L. Burnside spilte inn ei hel plate - 10 låter - i løpet av bare fire timer. Med seg hadde han adoptivsønnen Kenny Brown og Jon Spencer Blues Explosion – til puristenes store forargelse. Albumet fikk tittelen "A ass pocket of whiskey". Det er kanskje ikke R. L. Burnsides beste. Men jeg tror det er det feteste.

Jeg kunne gitt deg mange bevis på det. Men du trenger egentlig ikke gå lenger enn til åpningssporet "Goin' down south". Det er en sang som har alt det som trengs. Den tøffeste gitarlyden. De tøffeste trommene. Den tøffeste stemmen. Det er blues. Men det er også punk.

Akkurat som om det er noen forskjell.

R. L. Burnside er - eller var, må vi vel si nå - en av bluesmennene som hadde de mange store og små greinene i Mississippi-deltaet bankende gjennom brystet. Da han spilte inn "Goin' down south", var det trolig store mengder alkohol i dem, også. Man kan nesten høre hvordan den gamle bestefaren deler ut whiskey til villstyringene i Blues Explosion, som belmer til de besvimer.

Det er forbanna tøft.

Kra, kra, kra!

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no
pstereo logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


TV on the Radio - Dear Science

(4AD)

Er TV on the Radio det aller beste bandet der ute akkurat nå?

Flere:

The Fall - Reformation Post TLC
Devendra Banhart - Niño Rojo