cover

Start With A Strong And Persistent Desire

Vex Red

CD (2002) - I Am Recordings / Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Industriell metall / Goth

Spor:
The Closest
Dermo
Can't Smile
Untitled
Itch
Bully Me
Cause And Solution
Start With A Strong And Persistent Desire
Clone Jesus
Sleep Does Nothing For You
Vert

Referanser:
Stabbing Westward
Nine Inch Nails
Zeromancer

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Stabbing Eastward

Unge lettmetallverks-arbeidere skraper i overflaten av stereotypiene. Ikke originalt, men goth nok.

Rockens historie er relativt rik på produsenter og auteurer som så muligheter der andre så rot i kjellerlokalet. Sånt får en i ledige øyeblikk til å fundere litt ekstra på tilfeldighetene i hele butikken som vi i dag kjenner som nettopp "rockens historie": Hvor ville The Beatles vært i dag dersom George Martins øye ikke hadde sett både det musikalske og imagemessig sterke potensialet i de fire kvisete scouserne som vi i dag kjenner som Lennon/McCartney/Harrison/Starr? Ville John Lydon fremdeles skreket sin angst og vrede inn i dusjhåndtak på lugubre sexmote-sjapper i London, om ikke han en dag i 1976 kom til å gjøre det i en som tilhørte Malcolm McLaren? Hmm, gruble, gruble.

Med bandet Vex Red har produsenten Ross Robinson, kjent fra samarbeid med blant andre Limp Bizkit, Korn og Machine Head, lagt inn en aldri så liten søknad om medlemskap til den tyngre delen av auteur-klubben. Robinson oppfordret i 2000 unge og ambisiøse eksponenter for ektefølt og intens rock til å sende ham demoer via metallbibelen Kerrang. Gitarist/keyboardist Ant Forbes syntes, i likhet med tusener av andre, at beskrivelsen passet noenlunde godt med innholdet på en trespors EP bandet hans nylig hadde svetta underhudsfettet av seg for å fremstille. Forbes slang like godt inn Lotto-kupongen og satt seg til å vente foran TVen med mobilen i stand-by. Gjett hvem som ringte? Brian Epstein!

Neida, Robinson slang seg i et fly etter en kort prat på telefonen for å høre bandet live i øvingslokalet. Etter en i følge bandet trist privatkonsert rundet Robinson av ballet med meldinga "You guys are fucking awful!", hvorpå kontraktene kom på bordet og Vex Red brått befant seg i showbiz. (Kan forklare mange utgivelser det der, ikke sant?) I rettferdighetens navn har Robinson senere presisert at det var de underliggende melodiene, kombinert med ungdommelig energi, som gjorde utslag for valget. Og her foreligger den da, langspilleren, i all sin prakt. 50 minutter med spiker og piggtråd, larm og vrede.

Vex Red slår med sin debut et lite slag for god gammaldags hederlig industrimetall - av den typen Nine Inch Nails i sin tid brakte til torgs og solgte i et relativt høyt opplag i 1989. Robinson har for øvrig absolutt rett i sine påstander om at det lå et godt melodisk potensiale i dette bandet. For en som meg, som befinner seg litt på siden av de mest kjernetro tilhengerne av genren, er det dog litt slitsomt å konstatere at de fleste melodiene ene og alene bæres av bandets vokalist Terry Abbot. Abbot gjør en meget god jobb i clinch med kompet, han er veldig god til å skape melodisk og energisk kontinuitet mellom vers og refreng. Det er hans innlevelse og naturlige melodiske flyt som gjør The Closest, Untitled og bandets "mesterverk" Can't Smile til en bitteliten fryd av en trøkkopplevelse. Bandet som helhet legger dog det meste av budsjettet i å male massive vegger av vrengt gitarlyd og taggete synth-programmeringer. På sitt beste danner de abstraherte goth-stemninger, slik som i den smått Cure-aktige instrumentalen Cause And Solution. På sitt labreste, i spor som tittelkuttet og Sleep Does Nothing For You, blir det bare slitsomt og litt påtvunget genretro, vel å merke uten at det blir tegneserieaktig à la Zeromancer.

Vex Reds første langspiller lever sikkert opp til Robinsons ønsker både hva gjelder intensitet og autentisitet, og ender i sum opp som et godt håndverk innen sin genre. Kanskje litt FOR velplassert, til og med. Tittelen Start With... er nok et svært ærlig og naturlig utgangspunkt for fem unge menn som ønsker å ta maniske oppgjør med eks-damer og andre saker som ligger begravd i foldene rundt navlen. Noen tøying av genre-strikken er det dog ikke snakk om i dette tilfellet. Hvis jeg skal være litt slem vil jeg si at denne skiva er blitt gitt ut før, nærmere bestemt i 1993 - plata het da Ungod og bandet Stabbing Westward. Forskjellene er grovt sett at Vex Red fikser vokalmelodiene bedre, spesielt refrengene (refrengene til Westward var helt håpløse nødløsninger), mens Westward har et mer stemningsladet komp. For min del hadde jeg gladelig gått for en mellomting, men dersom du er tent på potent industrimetall et stykke under de hardeste gutta i gata, tror jeg du vil få en rekke gode opplevelser med denne skiva etter hvert som sola begynner å ta tak.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Suicide - American Supreme

(Blast First / Mute)

Suicide er endelig tilbake, og legger det amerikanske imperiet på skafottet.

Flere:

The Clientele - Strange Geometry
Bonnie Prince Billy - Master & Everyone