History Of Modern

Orchestral Manoeuvres in the Dark

CD (2010) - Bright Antenna / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Like bra arkitektur og moral

Majestetisk, fengende synthpop som ikke blir for sukkersøt, og med gode tekster basert på modernismen. Deres beste album siden Architecture & Morality

Av Jon Vidar Bergan

Del på Facebook04.11.2010

OMD ble startet som Orchestral Manouevres in the Dark like utenfor Liverpool i 1978 av kameratene Andy McCluskey og Paul Humphreys. Begge spilte synthesizere, mens det var McCluskey som nesten uten unntak sang. Duoen var i starten klart inspirert av Kraftwerk, men i 1980 fant de sitt eget sound og ble belønnet med kjempehiten Enola Gay. Året etter ga de ut det kritikerroste albumet Architecture & Morality og utvidet med trommisen Malcolm Holmes og saksofonisten Martin Cooper. Det er denne kvartetten som har utgjort OMD siden gjenforeningsturneen i 2007. I 1989 sluttet for øvrig alle utenom McCluskey, som lagde tre polerte og kommersielle popalbum på nittitallet under navnet OMD.

History Of Modern har fått et flott og stilrent cover som Peter Saville har bidratt til å lage. Saville er Factory Records' legendariske coverdesigner som også sto bak coveret til OMDs debutsingle på Factory, Electricity. Det er blitt et slags konseptalbum der OMD greier å både lage tradisjonell og kontemporær synthpop.

Den tøffe åpningslåta New Babies: New Toys har fuzzbass og dundrende trommer, og er like fengende som den mektige balladen Sometimes (med scratching og kvinnelig vokal av den typen man forbinder med Röyksopp) og History Of Modern (part 1), som høres ut som god gammeldags OMD på sitt beste.

Men albumet har også mer eksperimentelle sanger, som den stemningsfulle og nakne New Holy Ground, og The Future, The Past, And Forever After, som har suggererende togreise-aktige rytmer og et midtparti som stjeler mye fra Kraftwerks låt Trans-Europe Express.

Andre høydepunkter er den dansbare singlen Sister Marie Says, som er bygd over samme slags synthriff som Enola Gay har og burde ha blitt en stor hit. Og Pulse, som er aggressiv teknopop av den typen Madonna og Lady Gaga har stor suksess med.

Albumet avsluttes med den lange og smektende The Right Side?, som er i beste Kraftwerk-stil à la Europe Endless. Denne og fire andre av de 13 låtene har kvinnelig koring. Både det og bruken av samplinger (på to sanger) er utypisk for OMD. Andy McCluskeys stemme er for øvrig like god og gråtkvalt som på 80-tallet.

OMD har virkelig greid å lage et strålende album som er både spennende og tradisjonsrikt på én gang. Bare de kjedelige The Night og Bondage of Faith trekker ned på History Of Modern, som for meg er et av årets beste comebackplater uansett genre. Den burde faktisk appellere like mye til gamle fans som til ungdom som digger for eksempel La Roux, Röyksopp og Depeche Mode.

Groovissimo

Jack White - Blunderbuss

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Tidligere: