cover

Good Girl Gone Bad

Rihanna

CD (2007) - Def Jam / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
R'n'B / Hip-Hop / Dance

Spor:
Umbrella
Push Up On Me
Don't Stop The Music
Breakin' Dishes
Shut Up and Drive
Hate That I Love You
Say It
Sell Me Candy
Lemme Get That
Rehab
Question Existing
Good Girl Gone Bad

Referanser:
Kelly Clarkson
Beyoncé Knowles
Kelis
Nelly Furtado

Vis flere data

Se også:
Rated R - Rihanna (2009)

(2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7)


Utgått på dato?

Sjefene i amerikansk platebransje er ute med tredje album av produktet Rihanna.

Good Girl Gone Bad inneholder alt en typisk "jente-R&B"- plate trenger: Røffe beats, fengende arrangement, passende slibrige tekster. Og på toppen av det hele en hot babe som både kan synge, danse og posere, med et uskyldig sexy blikk og en flott kropp. Da er det gjort. Gutta vil like henne fordi hun er hot, jentene vil like de sukkersøte og røffe sangene. Og på dansegulvet er flere av låtene sikre gjengangere.

Rihanna-konseptet passer på å aldri bevege seg et steg utenfor sin stereotypiske og trygge kommersielle ramme. Produktet skal tross alt selges.

Men den siste tiden har erfarne artister som Nelly Furtado og Gwen Stefani løftet denne R&B-sjangeren et hakk opp, med lekende og overraskende arrangementer, originale image som også viser at de vil sjokkere litt og få frem et særpreg. De har dermed vist at det fins andre måter for jenter å slå gjennom med moderne R&B. På en måte fremstår de mer som selvstendige sterke kvinner, og ikke popikoner i en mannsdominert platebransje. Rihanna blir derfor stående med lite særpreg. Hun er en av mange mørke, pene jenter med rett attitude og en helt grei stemme. Som ikke har skrevet en eneste låt selv.

Likevel slår hun gjennom igjen. Hvorfor?

20-åringen Rihanna har sterke, dyktige karer bak seg. De har snekret sammen en plate som reddes litt med noen tøffe arrangementer og et par sikre hits. Selvsagt er produsenten og rapperen Timbaland innblandet. Mannen regnes som en pioner innen den nye sounden i R&B, med både uvanlige arrangementer, lyder og instrumenter. Det skal imidlertid vise seg at han ikke er så innblandet i Rihannas seneste album, til at dette blir fremtredende. Justin Timberlake har skrevet Rehab, hvor han selv er med og korer. Dette er også en av de bedre låtene, med Timberlakes gjenkjennelige og fengende korearrangementer og en mer uforutsigbar oppbygning på en laidback popballade. Ellers er det selvsagt obligatorisk å nevne de norske gutta i Stargate, som virkelig har funnet sin plass i amerikansk platebransje. Blant annet står Mikkel S. Eriksen og Tor Erik Hermansen bak flere av sporene. Men de har lite nytt å komme med. De enkle og altfor opplagte låtene blir heller ikke bedre av den akustiske gitaren som stadig kommer inn i lydbildet og kjører på repeat igjen og igjen.

Sammen holder de seg innenfor de faste rammene for dagens R&B, med enkle, oppbyggende arrangement, faste, laidback beats og fengende refreng. Tekstene er helt klart det svakeste leddet gjennom hele albumet. Det dreier seg mye om "sell me candy", "give it to me", "now I'm hot", "come into my room, my sexy little thing..."

Innholdet mer eller mindre bekrefter hva Rihanna skal fremstå som. Hun skal være sexy, tiltalende for mannlige fans og passe inn i tenåringers settinger med fest, dans og uforpliktende moro. Og selvfølgelig kommer noen rappere innom. Jay-Z og Ne-Yo hører til samme plateselskap og bidrar på Umbrella og Hate That I Love You. De krydrer låtene og passer godt inn sammen med Rihanna.

Ok, jeg skal innrømme at flere av låtene er potensielle for gode hits. Men jo mer jeg nå har lest om hvem som står bak de hele, jo mindre respekt får jeg for hele Rihanna. Hun er et produkt i det amerikanske R&B-miljøet, som sitter på ressurser, ideer og smarte grep for å lage vellykkede låter. Rihanna har selv uttalt at Good Girl Gone Bad er hennes sjanse til å vise hvem hun er.

Der setter jeg et lite spørsmålstegn.

Høydepunktene er Don't Stop the Music, som kan minne om dance-musikken fra 90-tallet i en noe oppgradert versjon, og med passende discoelementer og tøffe rytmer. Egentlig litt overraskende at Rihanna plutselig kommer med en slik låt, midt oppi det hele. Her har gutta i Stargate på en morsom måte samplet noe av Michael Jacksons Wanna Be Startin' Something. Og med raske og faste rytmeriff og et fengende refreng skiller låten seg litt ut. En god stund er jeg veldig enig i låtens simple budskap: "Ikke stopp musikken, jeg vil bare danse – OK?".

De har også styrt unna de mest klisjefylte balladene, selv om duetten med Ne-Yo nærmer seg sterkt. Hadde det ikke vært for at Ne-Yo har en flott stemme og full kontroll, ville en slik ballade blitt enda mer standard, forutsigbar og kjedelig. Videre er tittelsporet Good Girl Gone Bad en smule "suppete" det og, minner mye om en enkel masseprodusert poplåt vi har hørt for mange ganger før. Rihanna har dessuten ikke en stemme som imponerer i det vide og det brede, og tar aldri høyere sats enn opp til en kvint. På de svake låtene kommer derfor denne svakheten ekstra godt frem, selv om de prøver å krydre det hele med mye kor.

På grunn av mange svake låter skal det lite til for radiohiten Umbrella å skille seg ut. Med kraftig synth og hi-hat, og en oppbyggende struktur har låten gått ustanselig på radio de siste månedene, og er utvilsomt også en låt som på dette albumet står alene og ikke forsvinner i den forutsigbare rammen. Trøkk og variasjon har også nevnte Timberlakes låt, og jeg skulle gjerne ønske at han hadde lånt vekk mer av sin kreativitet.

Men generelt blir denne musikken som annen kommersiell musikk i dag. Listepop som kommer og går, mangler personlighet og til slutt forbigås i stillhet. For å unngå å gå ut på dato håper jeg Rihanna & Co kommer med noe mer krydrende, originalt og mindre stereotypisk neste gang.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Bon Iver - Bon Iver, Bon Iver

(4AD)

Bon Iver handler om mye, hovedsakelig selvtillit, nyoppdaget identitet og de gode gamle røttene.

Flere:

Kanye West - My Beautiful Dark Twisted Fantasy
Diverse artister - Hugen leikar så vide - Middelalderballader i Norge