Genre:
Rock
Stiler:
Indierock / Alternativ / Singer/songwriter
Spor:
Firewall
Shell Games
Jejune Stars
Approximate Sunlight
Haile Selassie
A Machine Spiritual (In The People's Key)
Triple Spiral
Beginner's Mind
Ladder Song
One For You, One For Me
Referanser:
Daniel Johnston
Bob Dylan
Neil Young
Monsters of Folk
My Morning Jacket
Se også:
Letting Off the Happiness - Bright Eyes (2001)
Lifted or The Story is in the Soil, Keep Your Ear to the Ground - Bright Eyes (2002)
Lifted or The Story is in the Soil, Keep Your Ear to the Ground - Bright Eyes (2002)
I'm Wide Awake, It's Morning - Bright Eyes (2005)
I'm Wide Awake, It's Morning - Bright Eyes (2005)
Mennesket og universet
Poster boy Conor Oberst er tilbake, og man kan praktisk talt se emo-sminken renne fra den skuffede fansen.
Del på Facebook21.02.2011
I din essens er du ren kjærlighet. Jeg håper at du nå forstår at du er en aktiv medskaper i vår verden. Du er ikke overlatt til deg selv, og ingenting er ikke overlatt til tilfeldighetene.
Sitatet ovenfor er hentet fra en nettside tett knyttet til en nyreligiøs bevegelse, med fokus på åndemakt og spirituell utdrivelse. Dette er også et av hovedbudskapene på indie-posterboy Conor Oberst og hans Bright Eyes' nye plate. På The People's Key er nemlig de shamanistiske og rastafari-lignende metaforene strødd utover som den mest naturlige ting i verden, og man kan praktisk talt se emo-sminken renne fra all den skuffede fansen.
For The People's Key er Bright Eyes uten filter. Alle de ektefølte og dyptpløyende låtskriverperlene som Oberst og Co leverte på Fevers and Mirrors og Lifted.. er erstattet med opplagte metaforer på grensen til nødrim. Dette er en låtskriver på full fart mot kreativ stagnasjon, og med opplagte og popdrevne melodier, så tynnslitte og uinteressante som bare en kunstner på jakt etter å finne igjen sitt eget uttrykk kan oppnå. Her har Conor Oberst ansatt en frelst rastafari til å legge spoken-word lignende budskap mellom sangene - noe som i og for seg kunne vært interessant dersom det var noe i det han hadde å si. Kjærligheten, universitet, Guds frævar og mellom-menneskelige relasjoner er alle sentrale temaer i Bright Eyes diskografi, men aldri før har de fremstått så utilslørt og så desperate.
The People's Key er imidlertid en lett gjenkjennelig Bright Eyes'-plate. Multi-instrumentalist Mike Mogis sin hang til bruk av perkusjon og steelgitarer er høyst tilstedeværende, og skiva gjestes av en rekke av de gamle Saddle Creek navnene, som per 2002 var noen av de mest interessante på markedet. Denne utgivelsen gjør det hele forholdsvis tydelig hvor lite de faktisk har utnyttet dette talentet, og der jeg i 2002 hadde bokmerket Saddle Creek sine nettsider på min daværende PC, ble jeg nesten rystet over hvor lite som faktisk har skjedd på disse da jeg dumpet innom der forleden. Det er også det inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha hørt Bright Eyes' nye plate. Dette er muligens et lite hakk opp fra (det som i mine øyne var) den grusomme Cassadaga, og ikke minst det fortjent forbigåtte solo-prosjektet til Conor Oberst fra 2008. Men det er ikke mye pent å peke på fra denne utgivelsen heller.
The People's Key gjør meg derfor litt trist, men dessverre på helt feil måte. Litt som 80-talls platene til Bob Dylan.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinn: Festivalpass Working Class Hero
31. mai går startskuddet for årets utgave av Working Class Hero i Drammen. Vi har to festivalpass som du kan vinne her!
Videomix
Med nasjonaldagen rett rundt hjørnet byr vi på et knippe ferske musikkvideoer i rødt, hvitt og blått.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp