cover

Maaseh (gnosis)

Ctephin

CD (2005) - AntiClock

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Eksperimentell / Støy / Ambient / Drone

Spor:
Kenoma
Achamoth
Abraxas
Ialdabaoth
Zoe
Sabaoth
Demiurge

Referanser:
House of Low Culture
Wolf Eyes
Hair Police

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Dagen da solen forsvant fra himmelen

Tre gnostikere fra Oklahoma fremfører skapelsen og undergangen i løpet av 50 minutter.

Da Timothy McVeigh bestemte seg for å sprenge en føderal bygning til filler i Oklahoma City en nydelig vårmorgen i 1995 var kanskje Aedria Hughes og Kaylan Bright et sted i nabolaget og hoppet paradis eller ventet på at skolebussen skulle komme. Kanskje de ikke så selve hendelsen, men bare hørte drønnet, så solen forsvinne bak mørk røyk og ble fortumlede iaktagere av kaoset som fulgte i timene og dagene etterpå. Kanskje dette var en hendelse som skulle forfølge dem videre i livet og senere måtte få utløp gjennom i en eller annen form. Eller kanskje ikke.

Det første sporet på denne platen heter Kenoma, og høres i hvert fall ut som en bygning som kollapser i langsom kino, mens flammene fortærer restene av ruinene. Det er en mørk, utrivelig stemning de hensetter oss til med denne musikken - og særlig lystigere skal det ikke bli. Ctephin driver et sted mellom mørk ambient og eksperimentelle lydlandskap basert på støy/drone/field recordings. På selskapets hjemmeside gjør de rede for sitt prosjekt med følgende beskrivelse: "Our music is influenced by the sounds of our surroundings and the pure amount of energy that our core puts out." Det synes jeg er en dekkende beskrivelse, for her innkapsler nettopp våre omgivelser (gjennom lydopptak og dels gjenkjennelige instrumenter) en kjerne som utgir konstant og voldsom kraft.

De 12 innledende minuttene titulert Kenoma er altoppslukende. Her er ingen formildende elementer tilstede, kun en voldsom vegg av buldrende flammehav. Denne "kjernen" er tilstede i en eller annen form på det meste av platen. På 10 minutter lange Achamoth av mer dempet art. Her kommer strykere og strenger frem i abstrakte former, det dystre landskapet som tegnes frem er forblåst og øde, som et blikk inn i en fremtid der livet som vi kjenner det i dag har opphørt. På Abraxas og Zoe dekkes nesten hele det hørbare området av lag med hvit støy i all sin grusomme og vakre prakt, mens Ialdabaoth og Sabaoth igjen åpner for den mer underjordiske kraften som hørt på Kenoma, der industrielt kollaps møter organisk forråtnelse. Sistnevnte er platens vakreste, der effekten av strykernes melankolske toner forsterkes av en mer subtil støybruk. Ganske så nydelig er også Demiurge som med sin sfærisk ambiens letter på skylaget som har dekket for lyset på de øvrige sporene.

Jeg vet ikke noe særlig om Ctephin, annet enn at de er en trio fra Oklahoma City som ble dannet i 2003. Hvorfor platen er omgitt av gammel religiøs symbolikk knyttet opp mot for eksempel mystisisme/alkymister og kabbala aner jeg heller ikke noe om, men registrerer kun at dette bandet er tydelig opptatt av spørsmål av filosofisk og religiøs art basert på den gamle gnostiske bevegelsen. Noe mer strekker jeg ikke til, og det får være opp til andre å tolke musikken inn i disse sammenhenger. Litt mer jordisk bakgrunn om Ctephin kan likefullt være på sin plass. De er løselig tilknyttet Snuggles New Media Collective: en stuntkulturell og mediekritisk gruppe. Snuggles startet som et diskusjonsforum sentrert rundt Negativeland med vekt på deres U2-plate (det er en egen - og omfattende - historie), men har med årene vokst seg til å bli en ganske omfattende gjeng urokråker. Medlemmene driver blant annet med offentlige krumspring som reklamekampanjen Free Speech for Sale og såkalt "droplifting", det vil si å droppe for eksempel "free speech" plater i store kommersielle platebutikker. Ctephin er også relatert til Umbrella Noize Collective, hvis mål er å være et gratis sted for nedlastning av eksperimentell/støymusikk. Andre artister her inkluderer blant andre Grey Field Recordings og The Former Yugoslavia. At de har et forbudsskilt mot RIAA (Recording Industry Association of America) på omslaget forteller vel noe om deres ståsted i forhold til den etablerte delen av bransjen.

Maaseh (gnosis) vil nok være relativt krevende å lytte til "for folk flest", men for tilhengere av tidligere nevnte stilarter så er det mye å hente her.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo