cover

One Way, It's Every Way

Clue to Kalo

CD (2005) - The Leaf Label / Dotshop.se

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Akustisk / Psykedelia / Folktronica

Spor:
The Younger the Old
Seconds When It's Minutes
Come to Mean a Natural Law
The Just is Enough
As Tommy Fixes Fights
Ignore the Forest Floor
The Tense Changes
Your Palsy to Protect You
Nine Thousand Nautical Miles
The Older the Young

Referanser:
Caribou
Four Tet
Hood
Jonathan (Yoni) Wolf
The Books
The Postal Service

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Fullkomment =/= helhetlig

Clue to Kalos Mark Mitchell beveger seg fra soverommet til studioet, heldigvis uten å glemme laptopen.

Folktronicaen har tydeligvis stått i nyskapningens tegn i det siste: Distansene som både Kieran Hebdens Four Tet og Dan Snaiths Manitoba/Caribou har traversert gjennom musikalske landskap på deres henholdsvis to og tre siste album er store, spennende og ikke minst overraskende uutforsket. Med One Way, It's Every Way beviser Mark Mitchell med hans Clue to Kalo-prosjekt at også han i alle fall bør nevnes i samme slengen. Om han bør nevnes så snart som i samme åndedrag derimot, se det er litt mer usikkert.

Men det har skjedd mye siden Come Here When You Sleepwalk fra 2003. Glitchy perkusjon med varme keyboardtoner, la oss motvillig kalle det IDM, eller "braindance", har her blitt byttet ut med noe mellom elektronisk lap-pop og energisk lap-hop anno 2005. Og på en måte har albumet blitt nettopp på alle måter. Det knitres og sprakes, nynnes og klappes, pludres og fantaseres. Og aller helst alt dette innenfor samme sang og innenfor knappe tidsrammer; det hele som en dokumentering av Mitchells stream-of-conciousness tankestrøm hvor hver ide flyktig introduseres i kjølvannet av den forrige. Resultatet: tidvis genialt, ofte fortreffelig, men bestandig frustrerende.

Ta bare 6 minutter lange As Tommy Fixes Fights som tidlig åpenbarer seg som en av de mest ambisiøse av albumets mange flerdelte komposisjoner. Låtens første strofer leveres i samsvar med en skimrende synthdrone som en 33 RPM slow-motion versjon av et påfølgende refreng, overtatt av behagelige keyboardklanger og flerstemt vokal i samme tempo men ny melodi. Her introduserer løs og forløsende elektronisk perkusjon også et etterlengtet retningsvisende driv sånn omtrent samtidig som det forlates til fordel for et annet. Etter å ha vært innom både nok et par saktegående tekstlinjer og nynnende strofer, sammen med både fingerplukket gitar og distanserte blåsere, nås en begynnende konklusjon i entusiastiske rop og klapp - bare for å innlede enda et av Mitchells sjeldent fengende partier, dette med trekkspill-toner i liflig samspill med håpefulle avsluttende strofer for mørke høstkvelder.

Men akkurat hvordan vi kom from akkurat hit, fra et utgangspunkt man allerede har glemt, er en annen sak, og hinter til at Mitchell nok har snublet over opptil flere hittil uoppdagede undermenyer i ProTools som kanskje muliggjorde en brainstorming for meget i Mitchells sinn.

Beskrevet av Mitchell selv som meditasjoner om døden i form av et musikalsk palindrom, noe som på sett og vis gjenspeiles i albumets åpne- (The Younger the Old) og avslutningsspor (The Older the Young), innehar allikevel ikke One Way It's Every Way en mer konsis helhetlig sammensetning. Plukket fra hverandre er albumet fortreffelig, med bokstavelig talt hundrevis av tresekunders partier som smyger seg inn i øregangen, men som sjelden får være der mer enn tiden det tar før en neste introduseres. Aldri der samtidig, aldri lenge av gangen, og aldri i stand til å danne et helhetlig ytre i det man innser at One Way It's Every Way på en måte blir som lydsporet til de dagene man helst ikke vil ha, som en hektisk fridag eller innholdsløs jobbdag.

Men, på alle andre måter er det et fantastisk album. Uheldigvis for Mark Mitchell, og oss - er ikke det fullstendig tilfredsstillende i denne omgang.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


New Order - Waiting For The Sirens' Call

(London Records 90 Ltd.)

Evighetsmaskinen New Order leverer langt over gjennomsnittet i sin andre vår.

Flere:

Grey de Lisle - The Graceful Ghost
Father John Misty - I Love You, Honeybear