cover

Doppelgänger

The Grid

CD (2008) - Some Bizarre / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Acid House / Techno / Dance / Trip hop / Ambient

Spor:
8 Miles From Memphis
Vibration
Pleasure Control
Put Your Hands Together
Slinker
Pure Statik
Mighty Heroik
Saturday
Closer
Three Floors Above You
Feed Your Mind
Fools Rush In
Be Here With You

Referanser:
Kraftwerk
Depeche Mode
Kid Loco
Lindstrøm
Mr. Oizo
diskJokke
Röyksopp
Robert Miles
Dan Deacon
The Chemical Brothers
Moby

Vis flere data

(2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7)


Omringende nostalgitåke

Britiske 90-talls acid house/dance-veteraner holder det gående, men mislykkes med å skape ny magi.

Det er 20 år siden The Grid ble stiftet av Richard Norris, som hadde samarbeidet med Psychic TV på deres acid-house album Jack the Tab, og eks Soft Cell-medlem Dave Ball. Sistnevnte hadde i 1981 en verdensomspennende hit med en coverversjon av Gloria Jones' da obskure soullåt Tainted Love fra 1964. På 90-tallet leverte The Grid hits som Swamp Thing og Texas Cowboys, og totalt fire album, derav det siste i 1995. Etter drøyt 12 år i hi, er de tilbake med Doppel Gänger.

Det er en merkelig lytteropplevelse å høre på Doppelgänger i 2008. Det oser 90-talls house av albumet, og hører en til sammenlikning på The Grits' 90-tallssingler som Floatation eller Rollercoaster, er det som om tiden har stått stille frem til nå. Det er ikke et kompliment når en opererer innenfor en genre det er lettere å bli utdatert innenfor enn noen annen. Doppel Gänger har en omringende nostalgitåke tykk nok til å bli skåret i med kniv.

8 Miles From Memphis er først ut, og jeg undres på om jeg har forvekslet albumet med en medioker remix fra en 90-talls cd-single. Den dominerende basslinjen på Vibration er som lånt fra Mr. Oizos Flat Beat, og det hviler en tomhetsfølelse rundt den repeterende "Feel the Vibration"-linjen.

Doppelgängers materiale er i hovedsak instrumentalt, og da en av få linjer fra Pleasure Control er "Flick your switch, pleasure is my bitch" øker det ikke min respekt for arbeidet. Like fullt har Pleasure Control tidlig Kraftwerk, Depeche Mode, samt Lindstrøm som referanser, uten at jeg får følelsen at verket er helt forløst.

På singelen Put Your Hands Together går tankene til en av 90-tallets uttallige Dance Collection-utgivelser, og det blir nok en Flat Beat-referanse på Slinker. Mighty Heroic går i retning av ambient pop-genren og easy-listening trip-hopster Kid Locos A Grand Love Story. På Saturday er vi det nærmeste vi kommer konvensjonell pop, med en beat som stjålet fra Röyksopps Eple. Closer er vanskelig å motstå, selv om klubbutgaven av Robert Miles hjemsøker det hele. Mot slutten er Feed Your Mind som Chemical Brothers på sitt svakeste og mest ambiente, og til tider føles det som om Enya har vært produsent på Fools Rush In og Be Here With You.

Blant de som trives med at Doppelgänger høres ut som det ble laget i forrige millennium, noe undertegnede sliter med, kan det være en del å hente blant de som lenge har vært beundrere av The Grid. Det er heller tvilsomt at albumet utvider fanskaren; det fremstår for meg uforståelig at noen skulle vise interesse for dette albumet med mindre en elsker å mimre fra en utdødd era på 90-tallet.

Deler av albumet hadde gjort seg på et gjenopplivet Hyperstate, andre deler på loungeområdet på Quartfestivalen anno 2000, begge fenomener som nå er begravet.

comments powered by Disqus