Genre:
Rock
Spor:
Chemistry
Bed
Act Naturally
She's Got My Number
Follow
Sunshine & Chocolate
Who's Stopping You?
I Wish
One True Love
Get A Grip
Surprise
El Matador
Referanser:
Trip Shakespeare
Ben Folds Five
Provoserende pappagutter
Semisonic inviterer til tidenes aller kjedeligste fest.
Del på Facebook05.06.2001
Minneapolisbandet Semisonic solgte til platina i USA og England med sin forrige utgivelse Feeling Strangely Fine, og ble til og med nominert i Brit Awards for den.
Nå er de ute med en ny cd, og gitarist og vokalist Dan Wilson uttaler følgende i pressemeldingen (fritt oversatt): "først og fremst ville jeg lage noe som ville være veldig gøy å spille på store scener, og jeg ville lage et album som hadde vibben til en stor fest, alle er invitert." Nå vet jeg ikke helt hvordan festene som Dan Wilson går på er, men etter å ha hørt All About Chemistry tror jeg de må være gudsjammerlig kjedelige.
På All About Chemistry høres Semisonic ut som en gjeng med ekle
pappagutter med klut i halsen som har lyst å være rocka, og som synes 80-talls fester er skikkelig crazy. All About Chemistry er en samling blaute, pregløse, usjarmerende og fullstendig uspennende sanger. Dette er lettvint samlebåndspop av aller verste slag,- de er omtrent like nyskapende Michael Learns To Rock. Denne cd'en kunne like gjerne vært utgitt i 1987 som i 2001, og det er ikke fordi det er tidløs musikk, men fordi det er fullstendig utdatert. Sangene er fulle av 80-talls synth, 80-talls funky slaphand bass, blaute balladetrommer, etc.
Tekstmessig ønsker Semisonic å framstå som sjelfulle og lett lidende søtnoser. Men de blir bare patetiske! Tekstene er stinne av elendige nødrim, og de høres ut som om de er på samme emosjonelle modenhetsnivå som en middels uintelligent tenåring. Jeg siterer: "I would sure love believing/in something that's never leaving/would like to let go the hurting/when everything's so uncertain" (fra Follow), og "All my life I've been looking for/the perfect mate/and when I finally found the one/it was almost too late" (fra Sunshine & Chocolate).
Jeg brekker meg over denne utgivelsen! Den er kun egnet til å fungere som en stygg, stygg provokasjon mot 98% av alle andre hardt arbeidende band som sliter med å få kontrakt. Den eneste grunnen til at jeg gir All About Chemistry karakter 2 i stedet for 1, er at det er fint å ha noe å gå på dersom det skulle dukke opp noe som er enda dårligere enn denne, og fordi coveret er helt ok.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinn: Festivalpass Working Class Hero
31. mai går startskuddet for årets utgave av Working Class Hero i Drammen. Vi har to festivalpass som du kan vinne her!
Videomix
Med nasjonaldagen rett rundt hjørnet byr vi på et knippe ferske musikkvideoer i rødt, hvitt og blått.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
Helt feil, All about chemistry er kvalitetspowerpop det lages altfor lite av idag. Savnet av Gin Blossoms og Connells blir litt mindre når Semisonic kan ivareta arven fra Badfinger, Big Star, Paul Collins og Rubinoos. Heldigvis på et stort selskap, slik at flere kan få sjansen til å oppdage de.
Har kommet over Semisonic og "Chemistry"-singelen og videoen et par ganger de siste ukene, og må si meg enig med anmelderen som anklager gutta for å være kjedelige, for dette stoffet var drøvtygget, plankekjørt og forglemmelig powerpop.
Enig med Jon, jeg. Sjekk ut min alternative anmeldelse!