Genre:
Rock
Stiler:
Hardrock
Spor:
The Outsider
Man In The Middle
I Can See Your Spirit
The Battle For Hadrian's Wall
Save Me
Cold
Smokestack Woman
Faithless
An Ordinary Son
Little Secret
Crossfire
Referanser:
Led Zeppelin
Dream Theater
Deep Purple
Clutch
Suveren supergruppe
Denne gjengen setter et et moderne preg på den klassiske rocken, noe som har resultert i en tidløs plate.
Del på Facebook06.07.2011
Jeg har gledet meg som en unge til dette albumet, og det har heldigvis ikke vært forgjeves. Dette er den andre skiva til supergruppa Black Country Communion, bandet med medlemmer fra Led Zeppelin (ingen ringere enn originaltrommisens sønn, Jason Bonham), Deep Purple og Dream Theater, og oppfølgeren til fjorårets debutskive, Black Country. Da den forrige skiva var mer som et prosjekt for gruppa, har de med denne siste vokst sammen til et ordentlig band etter å ha tilbragt mer tid sammen - og det høres. Selv om ingen av låtene er like merkes det at de har en unik Black Country Communion-feel. Den særegne vokalen til Hughes og gitarspillet til Bonamassa gjør dette til noe helt for seg selv.
Vanligvis er jeg ingen stor fan av keyboard eller synth, men her gjøres det akkurat riktig. Keyboardtonene er subtile, men tydelige nok til at det setter en viss stemning for låtene. Ingen svulstige 80-talls keyboardsoloer her i gården, og det er bra. Bedre enn bra egentlig, det er ganske fantastisk.
Bandet greier å sette et et moderne preg på den klassiske rocken, dette har resultert i en tidløs plate som bærer preg av ekte 70-talls rockefølelse. Gutta leker seg innen rockesjangeren, man kan finne elementer av blues (særlig gitarmessig), country (I Can See Your Spirit) og klassisk tungrock à la Led Zeppelin og Deep Purple. Låtene er sunget med en råhet som vitner om at teksten er både ektefølt og opplevd - og det er Hughes har skrevet mesteparten av tekstene. Her vil jeg trekke en parallell til Chris Cornell (misforstå meg riktig), fra starten av Soundgarden da han virkelig sang godt, det er det eneste jeg kan sammenligne vokalen med. Jason Bonham er en vanvittig dyktig trommis, og variasjonen i låtene på plata viser at han kan spille stort sett hva som helst.
Når det kommer til Joe Bonamassa finnes det ikke ord for å beskrive denne mannens gitarspill. Jeg er svak for en god gitarsolo - her særlig soloen på Cold. Denne mannen er fantastisk, og jeg føler han er i riktig selskap i Black Country Communion.
Deres forrige album ble godt mottatt blant både kritikere og fans, Black Country ble nummer tre på Classic Rock's Critic's Album of the Year-liste, og lytterne av Planet Rock kåret gruppa til Best New Band i 2010. Etter opptredner i England i desember i fjor ble showet beskrevet som "rip-roaring", "breathtaking" og settet som "a scorching set from start to finish". Man kan nesten ikke gjøre annet enn å tro på alt man leser i dette tilfellet, og glede seg til man får sjansen selv.
Black Country Communion spiller på Notodden Blues Festival den 5.august.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinn: Festivalpass Working Class Hero
31. mai går startskuddet for årets utgave av Working Class Hero i Drammen. Vi har to festivalpass som du kan vinne her!
Videomix
Med nasjonaldagen rett rundt hjørnet byr vi på et knippe ferske musikkvideoer i rødt, hvitt og blått.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp