cover

Z

Gonzales

CD (2003) - Kitty-Yo / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Avantgarde / Cabaret / Crooner / Elektropop / Funk / Pop / Rap / Hip-Hop / Lounge

Spor:
Chilly In F Minor
Variations On A Scheme
(Another) So Called Party
This One Jam
Lovertits
Soft Shoe Snoozin'
You Are
Why Don't We Disappear
The Joy Of Thinking
Decisions
Take Me To Broadway
Starlight
Let's Groove Again
Dans tes yeux
Love Scene/Higher Than You

Referanser:
Peaches
Meteorites

Vis flere data

Se også:
Presidential Suite - Gonzales (2002)

(2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7)


Gjenbruk til ingen nytte

Egen remake av låter fra de tre forrige albumene til gonzo-rapper Gonzales, er langt unna allmennhetens interesse, og langt over egen smerteterskel.

Gonzales er en spennende artist. Den tyskboende, jødiskættede kanadieren har laget tre ganske sprø album, med Gonzales Über Alles (2000) som debut. Vilt springende mellom stilarter som hip-hop/rap, lounge, cabaret og elektroniske lydkulisser er dette en av popens ekte "Gonzoer". Gonzales har hatt fingrene i en del filmmusikk-produksjon utenom egen karriere, samt et gjentatt samarbeid med ikke ulike Peaches. Du har sikkert hørt Take Me To Broadway, fra Presidential Suite (2002). Hvis ikke kan du vel kanskje ikke ha skrudd på mange tv- eller radiokanaler i årene 2002-2003.

Tre album på cirka like mange år, og på vei til å bygge seg et rimelig støtt image som fargeklatt og uforutsigbar popmekker. Hva gjør man så, eventuelt for å ta stegene videre? Gonzales uttaler så - og meg bekjent er det vanskelig å vite hvorvidt dette ligger nært sannheten - at han ikke klarer å lage flere låter. Nei, han er så fornøyd med det han har gjort, og nye sprell er det vanskelig å få til. Dermed koker han sammen låter fra de tre første albumene i en skikkelig "remake-omelett", der 15 spor får ny drakt, innleid hjelp (Peaches, Princess Superstar, Louie Austen, m.fl.) og ny forpakning. Noen spekulerer om dette er å lage coverversjoner av sitt eget materiale før andre gjør det, men når man skuer over låtvalget til Z (2003), så ser jeg ikke dette som noe annet en relativt ubegrunnet frykt. Uansett er dette en ide jeg merker at jeg fort blir skeptisk til, særlig når de tre platene samlet sett verken fortjener en best of-samler (ennå) eller at dette kan sies å komme på grunn av et utpreget savn fra fans og lyttere.

Og hva blir det så av dette? Z er en tam, kjedelig og knirkete plate. Vel kan jeg like både hans innstilling til musikk, rabulist- og crooner-imaget, og en relativt god låt-teft, men her svinger det verken fra start eller mot slutten. Take Me To Broadway har for eksempel fått en slapp og uspennende drakt, og høres mer ut som det gamle "Part II"- eller "Reprise"-trikset noen artister noen tiår tilbake lekte seg med i noe som kunne virke som tidsfordriv for å fylle ut vinylrillene på plata. Æsj. Stikkordene for det positive her er (igjen) variasjon, og det er faktisk ganske velfungerende med blandingen av lounge og rar eller uvanlig hip-hop.

Jeg klarer ikke å finne noe ekte gledens budskap (gode låter) oppe blant disse femten gjenskapte låtene. Gonzales er musikk som har høy party-faktor over seg, men her er festen over og den fete damen har absolutt sunget sin sang. Det må være lov å eksperimentere med sin egen musikk, E i bandet Eels har jo klart dette glimrende med å sample seg selv(!) flere ganger. Når det blir såpass blodfattig som dette, så gir jeg imidlertid opp. Jeg ville heller brukt pengene på Presidential Suite (2002), og har du penger til overs, kjøp heller Meteroites med Dub The Mighty Dragon (2003), så får du noe enda freskere i samme kaliber. Nuff Said.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Bonnie Prince Billy & Matt Sweeney - Superwolf

(Drag City / Domino)

Superduoen finn tonen og dukkar ned i det grumsete og blodige, men løftar også hovudet, smiler og er tilfreds.

Flere:

Paul Weller - Catch-Flame: Live at The Alexandra Palace
Nuno Canavarro - Plux Quba