Delicious Death...

The Untamed

CD (2009) - Heptown / Sound Pollution

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Garagepunk-blues-country-rockabilly

Solid dose med bredbeint blandingsrock fra våre brødre i sør.

Av Anders Bø

Del på Facebook18.01.2010

The Untamed har tidligere gitt ut to skiver; Eerie Stories i 2003 og Strange Unknown i 2005. Den danske trioen er her ute med sin tredje fullengder og blander ulike stilarter innen musikken på en måte som gjør denne skiva til god underholdning for lytteren.

Det som presenteres her er en herlig blanding av ulike stilarter som garagepunk, blues og country, men mest av alt er dette god gammeldags rockabilly. For mange kan det bli for mye av det gode når man velger å ta for seg ulike sjangre, men blandingen som presenteres her gjør at resultatet alikevel er godt. At danskene henter litt inflytelse her og litt der gjør det bare til at vi får mer krydder i hverdagen. Vårt broderfolk i sør har til tider blandet en dødelig drink som etter hva jeg kan forstå har whisky som basis.

Blant høydepunktene på skiva må åpningssporet Living Dead trekkes fram. Denne låta setter stemningen både musikalsk og tekstmessig for de påfølgende sangene på Delicious Death. Stikkordet er hurtighet; musikken formidles raskt og effektivt med herlige riff. Andre låter som Annie, The Devil and The Wine og Flying V passer også utmerket for bandet da de får vist fram både kule riff, men også en råskap i stemmen til Marco Durro. 16 sanger på en skive gjør alikvel sitt til at resultatet vil variere en god del. Det er ikke slik at alle låtene holder den samme kvaliteten som de nevnte og noen unevnte. Derfor bør de nok tenke på å kutte mer til margen neste gang de skal gi ut skive, og heller ta med seg det som står fram. Sangene er korte og effektive, det er ingen grunn til at selve skiva ikke skulle kunne være det samme.

Tekstene er herlige naive med gladteamer som mord, eller den deilige døden som albumnavnet hinter til, onde kvinner og drømmen om å bygge den perfekte gitar. Det hele presenteres i korte og rett til poenget-sanger, som det skal være i god gammel stil. Sangene trenger ikke å dras ut i det uendelige for at resultatet skal være noe å skrive hjem om. Det er mange ganger slik at det er best når de kommer til poenget med en gang og det er noe The Untamed behersker.

Til heftige og knallharde gitarriff, akommpangert av enkelhelt i rytmeseksjonen og med honky tonk-piano, drønner The Untamed mot deg med kjappe og upynta låter. Legg til litt banjo, katteskrik og sexy whiskystemme på backup-sangeren Helle Hellcat og du får en drepende cocktail som resultat.

Groovissimo

Jack White - Blunderbuss

Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.

Tidligere: