Eveningland

Hem

CD (2004) - Rounder

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Jeg er svak for damene

Denne utrolig vakre musikken er ikke ment for vanlige mennesker som meg selv.

Av Thomas Vehus

Del på Facebook27.02.2005 (opprinnelig fra pstereo.no)

Jeg er svak for damene, det har jeg alltid vært.

Spesielt damene som synger country slik at jeg blir nummen i fingrene og vassen i øynene. Takket være kollega Morten Krane kan jeg legge enda en kvinnelig helt til min velassorterte samling. Sally Ellyson synger langt fra ulikt et par av damene som har vært med meg en stund. Jeg tenker spesielt på Linda Thompson, uten Richard, og Caitlin Cary uten fele. Vi kan slenge inn litt Dusty Springfield også, for sikkerhets skyld.

Hem er langt fra Ellyson med backingband. Produksjonen, arrangementene og instrumenteringen (det slovakiske radioorkesteret bidrar!) er like sterk som låtmaterialet i seg selv. Multi-instrumentalistene og produsentene Dan Messe og Gary Maurer maler et eget landskap som inneholder både framtida og fortida. Det er liten tvil om at låtene er inspirert og utsprunget fra den amerikanske musikkarven. Country, gospel, blues og jazz veksler om å ta føringen gjennom alle de 16 sporene på "Eveningland".

Den største forskjellen fra bandets første plate, "Rabbit songs", ligger i produksjonen, ikke i kvaliteten på låtmaterialet. Akkurat det sier mye om denne plata.

Jeg er ikke overrasket over at Ellyson i utgangspunktet ikke var interessert i å synge i et band. Hun var altfor sjenert. Slik høres hun ut også, som ei tilbaketrukket jente som kikker på lakkskoene mens hun flykter inn i sangene og tilsynelatende blir der.

Mitt samlede bilde av "Eveningland" er et varmt, nesten folketomt rom med stor høyde under taket. Lokalet brukes egentlig til klassiske konserter, men det er ikke et auditorium. Dersom jeg lukker øynene kan jeg kjenne lukta av sigarer og tung dameparfyme. På golvet flasser lakken av den gamle parketten og veggene kunne trengt ny tapet. Det hviler noe 1800-tallsaktig over det hele. Lyssettingen er nesten ikke-eksisterende, og lyden fra det åtte mann store orkesteret på den lave scenen er varm som rommet selv. De spiller akkurat så høyt at jeg hører detaljene det er meningen jeg skal få med meg. Jeg sverger jeg kan høre strykere, men jeg kan ikke se hvor lyden kommer fra. Midt på scenen står en liten skikkelse og hvisker ut melodier som jeg er sikker på at jeg har hørt før. Hun har øynene lukket hele tiden og hodet er lent svakt til den ene sida. Det er klart det er vakkert, men det er også urovekkende. Trykkende, på en måte, som om jeg egentlig ikke skulle ha hørt det jeg har hørt, som om denne utrolig vakre musikken ikke er ment for vanlige mennesker som meg selv.

Jeg sverger, jeg må rykke meg ut av hypnosen hver gang jeg drister meg til å spille "Eveningland".

Det er vanskelig å framheve enkeltsanger, men jeg prøver likevel. "Lucky", "My father's waltz", Johnny og June sin gamle slager "Jackson", bittersøte "Dance with me, sweet darling" og "Carry me home".

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 8/10

Groovissimo

The Modern Lovers - Modern Lovers

Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.

Tidligere: