Genre:
Rock
Spor:
Rock'n'Roll Outlaw
I Just Want To Make Love
Tie Your Mother Down
Until I Get You
Wheels Of Steel
Nobody's Fault
Custard Pie
Moonage Daydream
Marseilles
Hurdy Gurdy Man
Search And Destroy
Revolution
Don't Look At Me That Way
Referanser:
Guns N' Roses
Mötley Crüe
Aerosmith
Hanoi Rocks
Great White
Party harder
LAs glemte håndvåpen hyller sine helter og skaper gammeldags feststemning.
Del på Facebook17.08.2004
Det finnes to hovedtyper skiver som baserer seg på coverlåter. Den første er reine tributeskiver, hvor utvalgte band/artister tolker en felles inspirasjonskilde. Her er kvaliteten ofte ujevn og det er mange eksempler på at det kan være lurt å styre unna dersom CD-budsjettet ditt er begrenset. Den andre typen er den hvor folk setter sammen et album hvor de raser igjennom sine egne versjoner av en del favorittlåter. Slike skiver har også en tendens til å ikke innfri alle forventninger.
L.A. Guns prøver seg her på den siste varianten. Bandet har valgt ut låter fra Rose Tattoo, Willie Dixon, Saxon, Aerosmith, David Bowie, Hanoi Rocks og noen til. De tilfører egentlig lite nytt og framstår mest som et energifylt barband med relativt god smak.
Bandet har alltid blitt knyttet opp til miljøet rundt Guns'n'Roses, grunnet grunnlegger Tracii Guns sitt tidlige engasjement med Axl Rose. I tillegg har de hatt flere andre medlemmer som har vært omtrent like suksessfulle i ulike band. Vi nevner i fleng Phil Lewis (Girl og Torme), Steve Riley (Keel og W.A.S.P.), Brent Muscat (Faster Pussycat) og Jizzy Pearl (Ratt og Love/Hate).
Versjonen av Saxons Wheels Of Steel høres faktisk ut som om den er gjort av Mötley Crüe. Det kan kanskje virke passende, nå som bandets grunnlegger spiller i Brides Of Destruction med Nikki Sixx. Donovans Hurdy Gurdy Man har aldri vært noen perle i mine ører. L.A. Guns understreker bare tullefaktoren i låta. Search And Destroy blir en smule ufarliggjort når den spilles i California-stil. Queens Tie Your Mother Down presenteres, som forventet, i en betydelig mer sleazy versjon enn originalen. Aerosmiths Nobody's Fault har fått et strøk av åttitalls puddelmetal. Moonage Daydream hadde vel mer nerve i Bowies utgave.
Jeg hadde nok ikke de største forventningene til denne utgivelsen. Rips The Covers Off er overraskende nok ei brukbar partyrockskive. L.A. Guns har ikke lagt allverdens egenart og spenning i låtene, men behandler dem med respekt. De klarer også å formidle en god dose spilleglede og god festform.
At de har plussa på to liveopptak, av egne låter, er for meg helt uforståelig. Disse står i unødvendig kontrast til resten og trekker helhetsinntrykket et hakk ned. Låtene er ikke elendige, men virker tilfeldig valgt og bryter stemninga som er bygget opp.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinn: Festivalpass Working Class Hero
31. mai går startskuddet for årets utgave av Working Class Hero i Drammen. Vi har to festivalpass som du kan vinne her!
Videomix
Med nasjonaldagen rett rundt hjørnet byr vi på et knippe ferske musikkvideoer i rødt, hvitt og blått.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp