Genre:
Rock
Stiler:
Metal / Black metal
Spor:
216 / Cataclysmic
Submission Equals Suicide
The Pulse of Decay
The Antichrist Inside
Vendetta Assassination
Apocalypse
Razor
Generation Murder - Rape
Cyber Alchemist
Each Dawn I Die
Submission Equals Suicide (video)
Tungt, dystert og stemningsfullt
Norske sortmetall-veteraner beviser en gang for alle at de gamle er eldst.
Del på Facebook16.10.2004
Norge har fostret mange store sortmetallband de siste tjue årene, og selv om de til tider har havnet litt i bakgrunnen av andre norske storheter hører bergensbandet Hades Almighty så definitivt til i denne gruppen. Denne konstellasjonen startet opp i 1992, og har med sitt særegne musikalske uttrykk utvilsomt vært med på å influere en rekke band opp igjennom årene. The Pulse of Decay kom opprinnelig ut i 2001, på Psycho Bitch Records, men en mildt sagt elendig distribusjon gjorde sitt til at skiva var alt annet enn lett å få tak i. Ispedd tre bonuslåter og en video gjør imidlertid Hades Almighty et nytt forsøk tre år senere, og etter å ha hatt denne skiva spinnende i spilleren min en god stund tror jeg flere vil sette pris på at den har blitt tilgjengelig igjen.
En kort intro avløses av doble basstrommer og et blytungt gitarriff, og dermed sparker Submission Equals Suicide skiva igang. Den paranoide vokalen passer det tunge drivet som hånd i hanske, og det er ikke fritt for at tankene flyr til selveste Quorthon (RIP) under enkelte partier. Dersom noen beviste at småsur vokal kan fungere ypperlig så var del vel nettopp han. Videre sørger tittelsporet for noen gåsehudfrembringende stemninger når plutselige taktskifter kombineres med groovy riffing som igjen avløses av passasjer med vellydende synth.
Midtveis får vi så Vendetta Assassination, som står frem som noe av det sterkeste dette bandet noen gang har kreert. Hele låta er rett og slett en stilstudie i kløktig arrangering, og når det ene monsterriffet etter det andre akkompagneres av en småpsykedelisk, hviskende vokal kan jeg ikke annet enn å koste på meg et fandenivoldsk glis.
Dessverre holder ikke The Pulse of Decay koken helt inn til mål, hovedsaklig fordi enkelte av låtene blir veldig så progressive i tilnærmingen. Dette bidrar til at låtmaterialet tidvis blir veldig vanskelig å komme inn i, og som et resultat av dette fremstår flere partier som både intetsigende og kjedelige.
Et annet negativt aspekt ved denne utgivelsen er den i overkant skitne produksjonen. Ikke vet jeg om det er tilsiktet eller ei, men en klarere produksjon kunne ha gjort underverker med dette låtmaterialet. Med bakgrunn i bandets egenart og særpreg er det ikke bare-bare å skulle sammenlikne med andre artister, men dersom du ser for deg en krysning av "snill" Ancient og "slem" Moonspell har du vel fått en viss peiling på hvor det musikalske ståstedet befinner seg. Faktum er uansett at Hades Almighty med denne leverte sitt beste verk så langt, og for de som liker sin metall variert, stemningsfull og ekstrem bør The Pulse of Decay fortsatt være midt i blinken.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinn: Festivalpass Working Class Hero
31. mai går startskuddet for årets utgave av Working Class Hero i Drammen. Vi har to festivalpass som du kan vinne her!
Videomix
Med nasjonaldagen rett rundt hjørnet byr vi på et knippe ferske musikkvideoer i rødt, hvitt og blått.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp