cover

White Lilies Island

Natalie Imbruglia

CD (2001) - RCA / BMG

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Voksenpop

Spor:
That Day
Beauty On The Fire
Satellite
Do You Love
Wrong Impression
Goodbye
Everything Goes
Hurricane
Sunlight
Talk In Tongues
Butterflies
Come September

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Innbydende, men er det nok særpreg?

Natalie Imbruglia skal forsøke å følge opp Torn. Men fire år er lang tid i popbransjen.

Australske Natalie Imbruglia - (hvorfor har hun ikke et artistnavn?!) er tilbake. Og det er vel ikke akkurat et album verden har ventet på, for med respekt å melde Natalie; du er ikke etablert nok til det, selv om engelske tabloidaviser ikke har glemt deg. (Hun er visstnok en liten oter av en «dater», spesielt med kjendisfyrer.)

Men årene etter debutalbumet kan hun umulig ha brukt på bare fest og annen lettsindig moro. For oppfølger-CDen er faktisk fylt av låter som Natalie selv har skrevet, riktignok i samarbeid med andre. Når man er hovedartist kan man jo også sette navnet sitt først, men om det betyr at hun også har hatt melodiføring (tekster er ganske åpenbart et felt for frk Imbruglia) skal jeg ikke si sikkert...

Og det låter pent, fint og ryddig. Detaljert og velprodusert. Men kanskje litt for mye en miks av mange forskjellige kvinnelige artister & låtstiler, slik jeg ser det. Jeg hører paralleller til for eksempel Sheryl Crow (med låten Talk In Tongues) og The Cardigans Nina Persson (med låten Do You Love).

Nå var heller ikke Left Of The Middle (1997) den popgaloren som singelen Torn skulle hinte om, så noe drastisk stilskifte er det ikke snakk om. Og kanskje trenger vi slike artister også.

Modeller som finner ut at image ikke er det eneste, men vil formidle noe mer varig med musikk. Natalie er ikke mer selvhøytidelig enn at hun også tør la seg avbilde i skitne omgivelser i booklet'en, med sigarett i hånden og hodet nede i et badekar. Der skal tydeligvis noe annet ut...

Natalie har en god stemmeføring, men har ikke en lyd som er mer enn ren og pen, den høres faktisk like modellaktig som hun ser ut. Likevel, det er etter eller annet der...

Nå er jeg kanskje mer kritisk enn hva Natalie fortjener. For White Lilies Island er slett ingen dårlig plate. En etter en våkner låtene til liv, ettersom jeg har snurret CDen rundt. De vokser, og det er for meg alltid et godt tegn.

Bak den velpolerte fasaden kryr det av akustiske og elektriske gitarer, trommeloopsene og synthtemaene er kun krydder.

Selv førstesingelen That Day, som i starten fremsto som noe ukommersiell, får driv og løfter seg etter fire-fem ganger. Den er etter hva jeg kan bedømme skrevet sammen med ingen ringere enn Patrick Leonard (Madonna, Elton John, etc.)

Men den er langt fra i samme liga som Torn. Her er også mange flotte ballader og midtempo-låter, for eksempel Everything Goes, Hurricane og Talk In Tongues.

Jeg er blitt meget svak for allerede nevnte Do You Love, som tross nevnte Cardigans-assosiasjoner står støtt på egne ben.

Catchy uptempo-saker er det også rikelig av. Albumets beste låt - og en opplagt andresingel, hvis plateselskapet vil selge millioner av denne CDen også - må være spor nr. 2, Beauty On The Fire. Den treffer meg midt i popryggmargen, med et bassriff som virkelig får frem dansefoten. Og et refreng som nesten, ja, kanskje er like bra som Torn. Og ingen skal være i det minste tvil om hva som er inspirasjonen, for som Natalie synger: "Tonight, could I be lost forever, to drown my soul in sensory pleasure".

Kanskje vel verdt å avlegge et besøk til Natalies øy fylt av liljer likevel, for hun er faktisk villig til å kaste skjønnheten på flammene. Ikke mange kvinner er villige til det.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Paganus - Skogsrock

(Earthwood)

Paganus' kraftige, men klare øko-folk-rock brygg oppmuntrer villmennesker til ringdans i solsirkler over hele Skandinavia.

Flere:

The Core - Vision
Belle & Sebastian - Dear Catastrophy Waitress