What's Wrong With This Picture?

CD (2003) - Blue Note

Genre:
Rock

Stiler:
Blues / Soul / Singer/songwriter

Spor:
What's wrong with this picture?
Whinin' boy moan
Evening in june
Too many myths
Somerset
Meaning of loneliness
Stop drinking
Goldfish bowl
Once in a blue moon
Saint James infirmary
Little village
Fame
Get on with the show

Vis flere data

Se også:
Down The Road - Van Morrison (2002)
Down The Road - Van Morrison (2002)
Astral Weeks - Van Morrison (1968)
It's Too Late to Stop Now - Van Morrison (1974)

That ain't me at all

Det meste av innholdet på denne platen er til å grine av.

Av Thomas Vehus

Del på Facebook17.11.2003 (opprinnelig fra pstereo.no)

Van Morrison ligner mer og mer på en dårlig vits. En vits han ler altfor høyt av selv, på tittelkuttet! Det meste på "What's wrong with this picture?" er derimot til å grine av.

Dette er gørrkjedelig småjazza swingblues. Noen kaller det jumpblues. Fantastiske musikere til tross, Van Morrison virker like uinspirert og uinteressert som en nypult og mett hvalross. Det er kanskje det han er, også. Mett, altså. Her er ingen spor av glød.

Til og med tekstene er dårlige. Van Morrison synger åpent og i kjent stil om hvor synd det er på ham som er så berømt. Den patetiske surmulingen kommer spesielt til utrykk i banale "Goldfish bowl" og "Fame". Han drar det enda lenger i "Get on with the show". Der er han misfornøyd med mytene og illusjonene rundt hans person. Som om han aldri har hatt en finger med i skapelsen av disse.

Pføy, Van Morrison, pføy!

I fjor ga han ut det riktig så gode albumet "Down the road". Også det inneholdt noen kjønnsløse bluesnummer, men stort sett klarte Van Morrison å styre unna kjedsomheten. "What's wrong with this picture?" omfavner derimot alt som var dårlig ved forrige utgivelse. Det kan virke som om han prøver å pisse seg inn med sjefene i sitt nye, midlertidige plateselskap. Blue Note er, som mange kanskje vet, mest kjent for å gi ut amerikansk jazz.

Van Morrison har både "jazzet" og "blueset" med stor suksess før. Denne gangen mangler han den siste, magiske ingrediensen. Soul, ja.

Han sier det i grunnen best selv mot slutten av tittelkuttet:

Just forget about it, 'cause that ain't me at all

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 3/10
pstereo logo