Genre:
Rock
Stiler:
Alternativ / Elektronisk
Spor:
Everything In Its Right Place
Kid A
The National Anthem
How To Disappear Completely
Treefingers
Optimistic
In Limbo
Idioteque
Morning Bell
Motion Picture Soundtrack
Se også:
I Might Be Wrong - Live Recordings - Radiohead (2001)
Hail To The Thief - Radiohead (2003)
Hail To The Thief - Radiohead (2003)
COM LAG (2plus2isfive) - Radiohead (2004)
COM LAG (2plus2isfive) - Radiohead (2004)
Med landingshjulene nede hele veien
Roligere, vanskeligere og mer elektronica. 'Vær sær' eller Radiohead på et nytt nivå?
Del på Facebook11.02.2002
Etter å ha blitt et av britenes sterkeste kort på musikkfronten med OK Computer (1997), var forventningene skrudd skyhøyt. Sjelden hadde et album inneholdt så mye fornyelse, overraskelser og ren lytterglede (eventuelt ønskbar depresjon, om du vil). Den ble opplevelsen av at Thom Yorkes vokal endelig fikk tilsatt "riktig" musikk, og en naturlig fortsettelse på avslutningen av The Bends' (1995), Street Spirit. Man kan følge spenningsnivået i Radioheads utgivelser, fra en skranglete og ujevn Pablo Honey (1993) via den vakre men rocka The Bends, hvorpå OK Computer toppet kurven. Det uforløste, det bitre, det triste, ja kort sagt alt fikk ganske så bra utløp på denne tredje plata. Logikken skal tilsi at det derfra går nedover, ikke nødvendigvis i kvalitet men i spenning og tempo. Og ganske riktig; advarslene kom lenge før Kid A. Fra bandet selv, som etter en stopp og tilbaketrekning sa tydelig i fra at nå ville det skje en snuoperasjon.
Kid A (2000) ER snuoperasjonen eller "den nye starten" på en ny spenningskurve. Her gis det ikke en tomme fra start til slutt for de som venter på nye Paranoid Androids eller versjoner av Karma Police eller Airbag. Sakte, stille og med tøfler på sniker et mer elektronisk Radiohead seg innpå deg med Everything In Its Right Place. Relativt nedstrippet, men likevel forlokkende. Og tempoet settes gradvis nedover, og nedover og nedover… Tittelsporet blir en vakker elektronica-bånsull med herpa vokal. Først på The National Anthem vekkes trommer og gitar til live, men fremdeles går det i 15km/t. Gjennom hele Kid A ligger en elektronisk, industriell og mørkegrå vegg. Min personlige favoritt blir Idioteque, som minner meg om Eurythmics' stemning på 1984, et lydbilde laget til George Orwells bok/film med samme navn. Thom Yorke høres her ut som han er det siste menneske på hele planeten, en monumental ensomhet iblandet en pulserende elektronisk stemning og rytme som hele veien jager igjennom kroppen.
Etter første gjennomspilling blir jeg sittende med følelsen av "er det ferdig? Var dette alt?". Men ikke på en negativ, "jeg-har-ikke-fått-det-jeg-ble-lovet" variant. Heller en følelse av at låtene har pirket intenst i huden, og at jeg ikke har fått nok av det. Dette gir mersmak, ikke nødvendigvis fordi jeg ble vanvittig glad for at dette ikke er OK Computer II, men fordi dette var en snuoperasjon som ga behov for mer. Trist, ensomt, kaldt og varmt om hverandre fungerer helt fint. Dette er en plate som skal inntas i ensomhet og ettertenksomhet.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinn: Festivalpass Working Class Hero
31. mai går startskuddet for årets utgave av Working Class Hero i Drammen. Vi har to festivalpass som du kan vinne her!
Videomix
Med nasjonaldagen rett rundt hjørnet byr vi på et knippe ferske musikkvideoer i rødt, hvitt og blått.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
Jeg har ikke indtil videre fundet en anmeldelse af Amnesiac på siden.
Kan jeg ikke finde den eller er der ikke lavet en anmeldelse af denne skive?
Jeg finder nogle af de smukkeste Radiohead-numre på denne CD, og da der i anmeldelsen ovenfor, er meget tale om bandets snuoperasjon til den mere elektroniske verden, synes jeg man også burde fremhæve Amnesiac da flere sange på denne ikke kun viser en drejning i den retning...
Er det bare mig som ikke kan finde anmeldelsen?
Hei Cecilie. Det stemmer at det ikke finnes en anmeldelse av Amnesiac på Groove ennå, alle eldre plater enn Kid A og I Might Be Wrong er ikke å finne - ennå. Og du har nok rett i forhold til dreiningen mot det elektroniske. Det blir spennende å se hva som kommer på neste plate med Radiohead, da bandet "lover" å bevege seg mer mot Ok Computer igjen.
amnesiac er vel ikke eldre enn kid a men ;-|
nye skiva er forresten helt konge. høres ikke ut som ok computer, men jeg synes de har perfeksjonert det elektroniske fra kid a og amnesiac og blandet det med "tydelig" vokal og gitarer som vi kjenner fra tidligere skiver. tok litt tid før den satt seg helt, men denne skiva er helt i toppklasse.
lærte ikke mammaen din at du ikke skulle stikke fingeren i kremen på kaka før den er ferdig? dårlig sak å høre på det nye albumet før det er ferdig...
Kommer til å kjøpe albumet uansett, så ser ikke no problem med å laste det ned først. Uansett er det ikke no store forskjeller på det som har vært tilgjengelig på nett en stund, og det som faktisk kommer på skiva.
Kid A er noe av det beste, ikke nødvendigvis nyskapende, men beste jeg har hørt innen rocken på mange, mange år. Og jeg er snart 50!