Genre:
Rock
Stiler:
Indiepop
Spor:
Am I Wry? No
156
Snow Brigade
Symmetry
Behind The Drapes
Her Voice Is Beyond Her Years
Eight Flew Over, One Was Destroyed
She Came Home For Christmas
She Spider
Comforting Sounds
Referanser:
Lano Places
Motorpsycho
Placebo
Sigur Rós
Poor Rich Ones
Muse
Eskobar
Mjøu
Mew besitter nok storslagne visjoner, men de evner ikke helt å omsette dem i lyd.
Del på Facebook31.03.2003
Jeg var ikke den eneste som ble sjarmert av Mews singel Am I Wry? No da den relativt overraskende dukket opp på norske radioer senhøsten 2002. Låta var et lite fyrverkeri av brudne taktarter, samt ulike rytmiske og tonale idéer som fungerte som bare pokker i en helhet. I sum satt vi tilbake med en merkelig indiepoper som tross alle de 90-graders vendingene maktet å presentere seg som en god poplåt med upåklagelig driv. Snakk om å legge lista høyt.
La meg til en forandring forfølge denne utbrukte "lista-klisjéen" i noen tankesvirvler: Har du noen gang lagt merke til ansiktet på en høydehopper når han/hun for første gang går over to meter uten å rive i en konkurranse? Det har jeg. I noen millisekunder etter landing på tjukkasen kikker de opp på lista med et nesten vantro overrasket uttrykk før gleden bryter løs. Jeg tviler på at Mew forsto hva de slapp løs da de ga til kjenne Am I Wry? No som første smakebit fra Frengers. De burde hatt nettopp dette overraskede uttrykket, men nei - i bandets øyne er de tydeligvis like store som sin første lykksalige innernier. I alle intervjuer og uttalelser jeg har lest med bandet har de nemlig bedyret sitt særpreg og sin unike bandkjemi med henblikk på at ingen av dem kunne spille før de startet bandet. Likeledes skal bandmedlemmenes fortid og fremtid innen filmmediet visstnok tilføre det musikalske uttrykket cineasitiske visjoner, nok et argument for bandets unike sound.
Unik meg langt opp i ****. Dersom man skreller av alle de vanlige nybegynnerklisjéene står man tilbake med en jevnt god indiepopplate fra et godt popband. Det er altså ikke noe galt med innholdet i seg - jeg skal faktisk innrømme at jeg koser meg med store deler av skiva. Jeg vil bare advare deg mot å forvente mirakler etter en lite representativ førstesingel. Det kan muligens høres vel nasjonalistisk ut, men det er min status som nordmann som faller våre danske venner argumentativt tungt i ryggsøyla. Her på bjerget har band som spesielt Motorpsycho og Poor Rich Ones lenge skjemt oss bort med både bedre og snedigere utstakinger av de visjonene som legges ned her. Noen vil kanskje huske Motorpsychos øvinger i å upoppe poplåter på midten av 90-tallet, herunder 90-graders momenter med voldsomme dynamiske fall og stigninger under låter som A Shrug & A Fistful, 's Numbness og Sinful Windborne. Poor Rich Ones har på sin side holdt en urokkelig fokus på William Marhaugs spinkle melodiske stemme over småskeive, men stabile indiepoplåter - med små tjuverier fra rockgenren.
Det er akkurat dette som er hovedingrediensene i Mews lille indie-cocktail anno 2003. De søker å overraske, skape spenninger i arrangementene og holde lytteren i et suggererende grep. Ingen av låtene evner imidlertid å utfordre lytteren nevneverdig, verken tonalt, arrangementsmessig eller "intellektuelt". Ei heller klarer de å bygge opp de store visjonene, selv i det åpenbare forsøket på å skape episke stemninger i den avsluttende Comforting Sounds - minnet av Motorpsychos fantastiske The Golden Core kommer nok litt for nært. Mew drar seg likevel godt i land ved å holde Jonas Bjerres falsett godt forsynt med fine melodiske løp gjennom hele skiva, med høydepunkter i 156, Eight Flew Over og den veldig Poor Rich Onske Behind The Drapes.
Noen har kanskje hørt rykter om at Stina Nordenstam legger sitt vokale talent til et av skivas ti spor. Joda, det kan jeg bekrefte, men det er faktisk ikke på småvakre Symmetry, som de fleste sikkert kommer til å tro. Den stemmen tilhører Becky Jarrett; visstnok ei 14 år gammel snupselure fra Georgia i Statene, som i et pastellbekledt parløp med Jonas Bjerre gir Mew deres egen lille parallell til samarbeidet Eskobar/Heather Nova i 2002. Nordenstam dukker på sin side opp på Her Voice Is Beyond Her Years - et av skivas mer anonyme bidrag, og samtidig en bekreftelse på at selv ikke denne lille kompetente svensken makter å gjøre gull ut av alt hun berører. Her klarer jeg ikke å unngå å sette et lite tankekors over bruken av ekstern vokalkompetanse: Hvorfor benytte seg av to stemmer som er så like?
I mine øyne er Frengers fremste kvalitet at den i all sin melodiøse utfoldelse er godt egnet som soundtrack til vårt kommende møte med tinende vårsol. For min del fungerer den merkelig nok best på sitt dynamisk jevne, det vil si ikke i et for svulstig øyeblikk som She Came Home For Christmas, eller i den Muse-aktig krakilske She Spider. Klokka mars på året sier smaksløkene mine en firer, men jeg bærer en nagende tvil rundt denne karakterens holdbarhet fram mot tida da vi kan si at klokka er juli.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinn: Festivalpass Working Class Hero
31. mai går startskuddet for årets utgave av Working Class Hero i Drammen. Vi har to festivalpass som du kan vinne her!
Videomix
Med nasjonaldagen rett rundt hjørnet byr vi på et knippe ferske musikkvideoer i rødt, hvitt og blått.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
Det lyder som om du har en alt for forudindtaget holdning og forventning!
Dem som ikke har hørt Mew før falder bagover af musikalsk fornyelse og saft og kraft! Pladen har substans, langtidsholdbarhed og fandens gode pop-melodier!!
Jeg ved ikke hvor mange der kender Motorpsycho (nu er jeg jo heller ikke nordmand), jeg tvivler på Mew gør, men hvis de bare lyder noget i nærheden af Mew så må jeg jo hellere få fat i noget med dem. De er jo tydeligvis anmelderens favoritter.
jeg er sikker på at Mew stjæler med arme og ben fra motorpsycho... øhhh?
Læs den her, den siger alt.
http://dk.music.yahoo.com/030318/112/2tjp4.html
dette var et kjedelig album. Kan vel hende synet mitt forsterkes etter at det har konkurert om head-set spilletiden på sofan med det utrolige albumet til Built To Spill - Perfect From Now On.
Så da er Igloo til Superheros fortsatt det danske albumet jeg har satt mest pris på. Sats heller på det. Det er faktisk akkurat som å investere i en stor slikkepinne, som man kan dra frem nå og da å slikke på, uten at det blir tomt.
Jeg syntes det utrolig stor forskjell på andmeldelser, nå har jeg lest veldig mange andmeldelser på "Frengers." Og denne skilte seg mest ut, til det dårligere eller bedre vil jeg ikke uttale meg om. Men når en ser på andre andmeldelser både fra England, Danmark, Norge og Sverige osv. Så er det stortsett bare bra som komme ut. Dagbladet skrev: "svevende og oversanselig kunstrock." Og fikk en næsten perfekt karakter, men i VG blir det helt perfekt med 6 ut av 6.
Bare for at bli helt personlig nå, så siden jeg kjøpte platen "Frengers" høre jeg fortsatt på den. Etter min mening så er det årets mest perfekte plate.
Og Øyvind... du sier at de ikke greier å omsette visjonene sine i lyd... hmm... virke litt rart at du seie det... når alle mediene sier at Mew har en utrolig lyd... "KUNSTROCK."
Det kan da ikke være mulig å gi denne plata så dårlig. Årets beste utgivelse! Den beste plata jeg har kjøpt på lenge. Har ikke tid til en lengre begrunnelse nå, men den kommer!
Kjøpte meg i dag bilett til mew-konsert i Bergen torsdag 28.8!
Åååå som jeg gleder meg! Sto en meter foran bandet på minikonserten/ platesigneringen på platekompaniet og fikk frysebyger på ryggen da Jonas nådde de høyeste tonene på She came home for christmas.
Mvh.
Erik
Gad vide om denne Øyvind har et problem med at erkende dansk kvalitet? Det lyder nærmest, som om du på forhånd har besluttet dig for, at disse unge fyre fandme ikke skal have det for nemt, og nu hvor alle de andre anmeldere har rost dem til skyerne, skal du godt nok lige komme og fortælle dem, at de ikke skal tro, de er noget. At du så er så inkompetent som anmelder at du trækker paralleller til bands (norske selvfølgelig!!), der tydeligvis hører til dine egne favoritter, selv om det er dybt irrelevant, viser vel med al ønsket tydelighed, hvad denne anmeldelse kan bruges til.
Og jeg, som troede, at janteloven var et dansk fænomen...
Mew Frengers er et skikkelig bra album. kjekke gutter i bandet, flotte stemmer, kul musikk og bra "synge med" faktor. Skikkelig kult er det siden det er noen "rolige" låter, og noen "bråke" låter.
Syntes Mew var skikkelig bra...
Alt var liksom som bra på den CDen syntes jeg. Melodien er fin, rytmene er fantastiske og alt er veldig bra. Denne CDen vil jeg gjerne ha siden, for jeg har den nemlig ikke enda...
Hejsa! Hmm, det' jo næsten kun danskere der skriver herinde! Og det er klart, for Mew er sgu' noget vi kan være stolte af :))
Men siden det her er en norsk side, må jeg hellere skære det ud i pap... HaloOoO Nordmænd... MEW ER "BRA"! ;)
I LOVE YOU!!
Mewfan 4ever Laura
Disse danske drenge har taget mig, min vennekreds og Danmark med storm!
Det var først da "Frengers" udkom jeg rigtig fik øjene op for dem, men ved at ha' lyttet til de to andre plader forstår j slet ikke hva jeg har lavet i mellem tiden. Hvorfor tog det os så lang tid at opfatte at Jonas, Silas, Bo og Johan er så lækre, seje, dygtige, sprøde og bare.. jah.. - Så med den nyeste cd må man vist sige at de har fundet vej til de dansk (måske norske?) rock hjerter!
FOR FEDE ER DE!!!
Og jeg kan betro jer med at jeg har hørt Snow brigade over 100 gange, inden for den sidste stykke tid!! Den er så intens og fuldstændig fantastisk!!
Køb pladen og du vil blive mere end lykkelig!!
Sorry, I danske drenge, men Øyvind har faktisk et poeng... Plata er grei nok, men den er virkelig ikke så fantastisk som alle skal ha det til. Kjøpte den etter å ha blitt betatt av singelen, samt etter å ha lest alle de gode anmeldelsene. Ble nok litt skuffa ja. Ville kanskje ha gitt den litt mer enn 4/7, men ikke overdriv. De som har hørt de platene og bandene han refererer til skjønner kanskje litt mer av tegninga.
Noen Mew-låter, som Wheels Over Me, Paper Cuts, Then I Run, Wherever osv. kunne vært tatt rett ut av enten Blizzard eller Angels and Daemons at Play av Motorpsycho instrumentelt sett. Det er nesten skummelt hvor likt det høres ut. Men tviler likevel på at Mew har plagiert Motorpsycho allikvel, mer sannsynlig har de blitt inspirert av den samme musikken, og at de har samme teft for utrolig vakre melodier.
På den andre side så kom jeg over den siden for å faktisk finne ut om Mew var psycho-fans pga. likheten. Etter å ha lest endel intervjuer og slikt skjønner jeg jo at det bare er en tilfeldighet.
Go Danmark! Mew har mange fans her i Norge, og jeg er en av dem!
Mew lager den søteste, fineste musikken jeg vet om! Den nydelige stemmen til Jonas Bjerre er til å spise opp! De burde lage sukkertøy med Mew-smak, synes jeg. Bland veldig mye Red Hot Chili Peppers (mine guder), Audioslave (og Soundgarden), Smashing Pumpkins, System of a Down og The Clash i en stor bolle, så har du min favorittrett. Dryss lit Mew på toppen, så blir det perfekt! =)
Hmm...
Tro på Mew er inspireret af Motorpsycho?!
Jeg synes andmeldelsen lyder som om du ikke har LYTTET til musikken, bare hørt den, uden at dykke ned i den! Og Mews musik bliver først god når man forstår at lade sig rive med!
Glæder mig til at se hvad du synes om Glass Handed, minder ikke om noget andet!
Jeg var ogå på Ullevål for å bivåne REM, da jeg entret stadio var MEW allerede godt i gang, og jeg ble grepet med en gang, men det gikk noen måneder før jeg kjøpte Frengers.... Og den sitter som et skudd. Jeg ble fullstendig bergtatt av harmonien, vendingene, taktskiftet og ikke minst helheten som knytter sammen albumet til ey stort album - som jeg nesten ikke trodde var mulig. Har nå også forelsket meg vilt i "and the Glass Handed". Den er minst like bra. Sliter faktisk med at jeg liker et Dansk band foran REM nå.... Mew ligger på iPoden og spilles heftig hver dag.
E-tram.
Hva er greia med alle danskene som skriver her? Slapp av.
jeg er ei jente som er helt betatt av mew, har aldri hørt lignende musikk før å må bare si at de er helt fantastiske!!!!!! jeg er helt uenig med annmelderen her! han må virkeli ha noe i mot mew! jeg må innrømme at jeg ikke ble betatt av dem første gang jeg hørte dem, de var bare ok da! men nå ELSKER jeg dem! de er virkeli gode! selv er jeg dansk men har bodd i norge i det meste av mitt liv! og jeg synes de fleste danske band er helt ubrukelige men disse er noe spesielt! de før meg til å sveve i en verden av drømmende tanker! jeg elsker det! noen ganger, spesielt om kveldene må jeg høre på dem hvis jeg ikke gjør det så klarer jeg ikke sove..
God innsats, middels plateanmeldelse Øyvind. "Mew er i verdensklasse" sa U2's Bono. Og det på sin helt egen måte. 3 år senere virker "Am I Wry? No" fortsatt forfriskende.