cover

...United as One

Misconduct

CD (2003) - Side by Side / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Hardcore

Spor:
No Boundaries
So Far From Home
New Beginning
Follow the Path...
Silence?
I Refuse
A Better Way
Illusion
Signed In Blood
Make a Difference
Stop the Fight
Side by Side
Good Intentions
Lack of Knowledge
New Beginning (video)
Iron Lion Zion (video)

Referanser:
Sick Of It All
Amulet

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


United!

Man trenger ikke sitte inne med masse hc-kunnskap for å like dette bandet...

Jeg har brukt utrolig lang tid på å anmelde denne plata. Ikke fordi den er så vanskelig å få tak på. Tvert i mot. Problemet er at jeg ikke vet noe særlig om hardcore. Egentlig vet jeg ingenting, annet enn at jeg vet at jeg liker det jeg hører her. Jeg oppdaget hardcore/punk med Misconduct. Så hvorfor i all verden gjør jeg da denne anmeldelsen? Det er mitt andre problem. Jeg følte bare så sterkt for å si noe om denne plata når jeg fikk høre den første gang, og siden har ikke følelsen sluppet tak. Denne plata fortjener å komme på Groove. Men etter at ingen tok tak i den, følte jeg et ansvar og et behov for å få Misconduct frem i det norske lys. Det kan godt være at dette bandet er viden kjente på den norske hardcore-scenen, men mange konserter har de i hvert fall ikke prioritert å levne oss. Ya Basta i Oslo og UFFA i Trondheim er de jeg vet om, og jeg kjenner ikke UFFAS kapasitet, men i det anti-småborgerlige kollektivet på Vinderen så var det ikke mer enn et 20-talls venner som møttes en høstkveld i 2002.

...United as One er den fjerde og desidert beste plata fra dette bandet, som nå regnes som veteraner på den svenske oldschool hc-scenen. At dette er den beste plata, kan jeg si med hånden på hjertet, for jeg har en svensk "sværbror" som gjennom flere år nå har prøvd å indoktrinere meg med dette bandet, som for meg har spilt skranglepunk fra helvete. Det er mulig det hadde noe med at jeg alltid fikk det servert mens vi var på biltur i han og min søsters jeep med grove dekk og en motor som overdøvet enhver form for lyd som prøvde å komme i dens vei. En CD-spiller, for eksempel.

...United as One er derimot ikke skranglete. Det er bra. Det kan kanskje ha noe med at den er spilt inn i et ordentlig studio i motsetning til de foregående platene. 14 låter og 1756 tettpakkede sekunder, eller en kjapp halvtime om du vil. Det er som å ha en formel 1 motor i en Land Rover som freser over lyng og stein i høyfjellet, og når turen er over har nyrene falt av for lengst og fingrene er låst fast til rattet. Eller det kan være at du surfer over hvite skumtoppende flodbølger, og ender turen med et tryn som fyller alle hulrom i kroppen din med svart sand, mens du gulper sjøstjerner og gullfisk. Døddrukken, svett og oppskrapet. Og så er plata slutt og du finner deg selv på gulvet med en forstrukket muskel og et grin av et smil og strekker den vridde armen din bort til spilleren og kjører play en gang til!

Ok. Jeg har lest litt på nettet. Blant annet at Misconduct kan sammenlignes med Sick Of It All og at de er "Sveriges beste hardcore band". Jeg ble litt fristet til å skrive akkurat det, men da dukket et tredje problem opp. Jeg har ikke hørt så mye på Sick Of It All, jeg kjenner egentlig ingen andre svenske hardcore band, og jeg tør ikke ljuge. Her om dagen hørte jeg Amulet på Møllers. Et øyeblikk ble jeg fristet til å trekke en sammenligning. Men det var bare et øyeblikk. Amulet er sinte og aggressive. (Dessuten har de et dødsharry platecover på Danger! Danger! Første gang jeg så det trodde jeg det var nok et fomlete gutteband fra videregående.) Misconduct er ikke aggressive og sinte, de kjører bare veldig fort og er veldig veldige glade. Ærlige, ekte og høflige. Dessuten er de ikke fomlete! Jeg får bare lyst til å hoppe opp og ned, og slå ut med armene, knytte nevene, lage teite grimaser og synge ut "together we're strong" (New Beginning). Alle tekstene oser av realt kameratskap og straight individualisme. Som i åpningssporet No Boundaries: "Far too many stupid rules/ telling us how we should act/ It ain't hard for me/ I walk the path of unity/ Let's all unite", og som i Follow the Path: "Hate's not the only way/ Do not let others run your life/ Which way you choose is up to you".

I tillegg til 14 låter har CDen to videospor: New Beginning og Iron Lion Zion. Misconducts versjon av Bob Marley-låta ga meg et nytt perspektiv på både reggae og hardcore! Begge filmene er for øvrig regissert av fotograf Marielle Carlsson. Kjæresten Fredrik "Fredde" Olsson er låtskriver, vokalist og sjef. Bandmedlemmene er skiftet ut flere ganger med unntak av Olle Karlsson (gitar) som har stått Fredde bi i alle år. Det er vanskelig å la det gå hus forbi når Fredde er på scenen. Som jeg nevnte så har jeg sett Misconduct live på Ya Basta i Oslo, og det er vel også derfor jeg kan si at dette er ekte og ærlig. Han har en kraft og energi som kan sammenlignes med Thomas Öberg i bob hund, og på Ya Basta den kvelden glemte han ikke en sjel. For det er merkelig hvor kaldt det kan bli i en stue når de som er på besøk er beskjedne, usikre og redd for å bli sett. For det blir du om du våger deg på å klappe eller riste litt på kroppen. Fredrik Olsson mista hodet med det samme, og da ble det så varmt at alle følte en trang for å lufte armhulene.

Med ...United as One begynner bandet å få den oppmerksomheten de fortjener. Videoen New Beginning snurrer rundt på flere tv-selskaper, flesteparten svenske men dog, det er da mulig å se svensk tv i Norge, er det ikke? Og de har fått et nytt hjemsted i Union Label Group og med deres Union 2112 -familie i Nord-Amerika, så kan man vel si at de har havnet i godt selskap. Kanskje ikke så tilfeldig for Canada har oppdaget dette bandet for lengst. Her "hjemme" er Misconduct i skrivende stund i full gang med sin Make a Difference Tour i Skandinavia, som stort sett foregår på svenske og finske scener. Noen norrgrabbar var heldige i september da Misconduct svippet innom UFFA-scenen igjen. I februar setter de i gang med en Europa-tur og til våren er det USA som står for tur. Vi får håpe at dette bandet også kan ta seg tid til å svippe innom Oslo en tur på sin vei gjennom Europa. Jeg sier bare underbart.

Tack som faen.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Grey de Lisle - The Graceful Ghost

(Sugar Hill)

Ei countryplate med både ynde og tungsinn. Akustisk, vitalt og tett i tett med sterke låtar. Ta vel imot: Grey De Lisle.

Flere:

Marnie Stern - This Is It And I Am It And You Are It And So Is That And He Is It And She Is It And It Is It And That Is That
The Gin & Tonic Youth - New Times