cover

DJ Kicks – The Universal Sound Of Vikter Duplaix

Diverse artister & Vikter Duplaix

CD (2001) - !K7 / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Club / Disco / House / Deep house

Spor:
The Beginning
Together (Cry Tuff Original)
Hold It Down
The Crossing (Evacuation Of Form) (Opaque Remix)
Feelin Me Feelin You
Tree Of Life
Sensuality (DJ Kicks extended version)
The Way
Happiness (Ashley Beedle's West Coast Bossa Vocal Mix)
Berimbau (Bongo re-edit)
You saw it all
Free As The Morning Sun
Welcome To The World Hopper
Transition
How Do I Move Universal Music
Copa (Capanga)
Philadelphia
Bag Lady
Holy Sounds
The Sun

Referanser:
Kevin Yost
Joey Negro
Masters At Work

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Philly Dilly

Duplaix' originalitetstanke lander like etter avgang og utarter seg til en samler på det jevne.

Platesjappene renner over av miksskiver fordelt på forskjellige sjangre med tilhørighet til eletronisk og dansbar musikk. Sammen med Café Del Mar, nite:life og Back To Mine er DJ Kicks blant de beste seriene der ute. Vikter Duplaix er siste artist ut i serien og blir med det innlemmet i en stall som inkluderer Nightmares On Wax, Stacey Pullen, Stereo MCs og Kruder & Dorfmeister. Allerede som 18-åring fikk Duplaix sjansen som assistent i et av Philadelphias lydstudioer, hvor han blant annet jobbet sammen med DJ Jazzy Jeff, som her på berget er mest kjent for samarbeidet med Fresh Prince aka Will Smith. På denne tiden var Jazzy Jeff sammen med Kenny Gamble sentral i revitaliseringen av1970-tallets Philly Soul.

Det er denne bakgrunnen som har satt fart på Duplaix' karriere. Fremdeles bare 29 år og han har rukket å legge sin hånd på produksjoner for D'Angelo, Lauryn Hill og Erykah Badu. De musikalske retningene som disse artistene representerer danner et godt bilde av hva Vikter Duplaix serverer på DJ Kicks; her er det houserytmer koblet med De La Souls hip-hop og karibiske smakstilsetninger sammen med Mr. Hermanos gospelkor. Vikter uttaler at utgangspunktet for skiva er hip-hop mikstapene som florerte på 80-tallet, hvor rapperne snakket mellom hvert spor og bandt det hele sammen. Hos Duplaix er rapperen byttet ut med en elektronisk cyberstemme (ref: Radioheads Fitter Happier fra OK Computer) som messer om "the universal sound of Vikter Duplaix" mellom låtene. Sett med litt snille briller gir dette skiva et konseptpreg hvor lyd er det bærende elementet. Hvordan ville verden vært uten lyd? Under aliaset Critical Point binder Duplaix lydtemaet sammen med små collager, som bygger opp under konsepttanken. Sammen med poeten Wadud leverer Duplaix en sterk kommentar om originalitet på Transition.

Dessverre greier ikke Duplaix å fullføre originalitetstanken helt ut. Det er under eget navn Duplaix serverer skivas svakeste øyeblikk på den klisjéfylte Sensuality. En trist parafrase til en spretten og vårkåt Prince på Sexuality fra 1981.

Variasjon er for en gangs skyld en god beskrivelse på et miksalbum. Siden Duplaix befrir seg fra å få sangene til å gli sømløst over i hverandre, kan han i større grad eksperimentere med låtutvalget. Det innledende kvarteret domineres av houselåter hvor P'taahs minimalistiske breakbeats stjeler oppmerksomheten på The Crossing (Evacuation Of Form). Waiwan og Loretta Heywood leverer det sterkeste bidraget med Feelin Me Feelin You med en overlegen glamour undertone, som gjør at de påfølgende låtene blir tamme i forhold. Discolykken sniker seg tilbake på Osunlades Tree Of Life, men Duplaix setter selv en stopper for at det tar helt av med sin påfølgende og halvhjertede innsats på Sensuality.

Housekjøret er tilbake med Nepa Allstars (som blir et utrolig morsomt navn for oss ikke-engelsk talende) og låta The Way, før Duplaix vender nepa mot mer eksotiske strøk på den kalypsoaktige Happiness. Sambarytmen tar skikkelig tak på samtaledödaren Berimbau, og selv far i stua må opp og vrikke litt på foten når Mandrake strammer grepet. Mr. Hermano overtar med kor og gospeldisco på Free As The Morning Sun. Jeg ristet nedstemt på hodet i herværende publikasjon da Joey Negro inkluderte denne låta på hans miksbidrag nite:life 08 i fjor. Jeg er betydelig mer positiv til låta i dette selskapet, hvor den mesterlig følger opp drivet fra foregående låt og holder det gående til Carina Andersson overtar på den behagelige Welcome To The World.

Den avsluttende delen preges av Philly Soul kombinert med hip-hop og er mer springende i uttrykket. Det er denne delen som har de mest salgbare navna, så det er med en viss forventning både De La Soul og dronning Erykah Badu gjør sin inntreden i miksen. De La Soul er dessverre ikke et like friskt pust i dag som de var på debuten og den alltid like sjarmerende Me, Myself & I på slutten av 80-tallet. I denne sammenhengen forsvinner de uten å ha gjort et varig inntrykk med Copa (Cabanga) fra Art Official Intelligence: Mosaic Thump (2000). Badu har heller ikke greid å følge opp den strålende debuten Baduizm fra 1997. Denne live-versjonen (tidligere uutgitt?) av Bag Lady står frem som en litt underlig blomst i denne Duplaix-buketten, og lider av å være tatt ut fra enhver sammenheng. Disse avsluttende låtene utgjør en overraskende svak avslutning på en ellers sterk samling.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Nils Bech - Look Back

(Fysisk Format)

En debut som mestrer kunsten å spille på motsetninger på glimrende vis, og det med et knippe skamløst flotte poplåter.

Flere:

Dungen - Skit I Allt
Bonnie Prince Billy - The Letting Go