cover

Courtesy and Good Will Toward Men

Harvey Milk

2 x CD (1997) - Relapse

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Doom / Stoner / Eksperimentell / Slowcore

Spor:
Pinocchio's Example
Brown Water
Plastic Eggs
My Broken Heart Will Never Mend
I Feel Miserable
The Lord's Prayer
Sunshine (No Sun) Into the Sun
Go Back to France
A Good Thing Gone
One of Us Cannot Be Wrong
The Boy with Bosoms


Pinocchio's Example
Merlin Is Magic
Come and Spit
F.S.T.P

Referanser:
Melvins
Earth
Sunn O)))
Current 93
Nurse With Wound
Slint
A Minor Forest
Fudge Tunnel
Thrones
Om
Swans
Envy

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


H-melk

Svartere enn en bibel på en måneløs natt, Harvey Milk tar ikke lett på livet.

Utgitt og raskt glemt i 1997, 10 år senere fremstår Courtesy and Good Will Toward Men i all sin prakt - og med en liveplate som bonus. Kanskje det er på tide å åpne ørene denne gangen?

Harvey Milk var på utsiden av sin samtid med Courtesy and Good Will Toward Men, og de er vel ikke noe mindre venstrefils i dag. Det er så mye ved dette bandet som skaper undring. Forbildene inkluderer ZZ Top, Led Zeppelin og Leonard Cohen - de gjør en helt streit cover av sistnevntes One of Us Cannot Be Wrong her. Det corny navnet er hentet fra en velkjent amerikansk politiker og homo-forkjemper. De kommer fra sørstatene, men høres ut som en blanding av California og Seattle. De er verken indierock, prog, metal eller post-rock, og har like mye til felles med nihilistiske gothfolkere som Current 93 som riffmesterne i Melvins. Harvey Milk er et langsomt bevegelig beist som er vanskelig å definere, og Courtesy and Good Will Toward Men gir mye å bryne seg på for den som tar fatt på oppgaven.

Det var utvilsomt en ambisiøs ferd denne trioen la ut på i sin tid. Anført av gitarist og vokalist Creston Spiers er denne trioen fra Athens opphengt i tunge riff, repterende mønstre og massive strukturer. Førstelåten her, Pinnochio's Example, er drøye 10 minutter som leder oss fra gotisk mystikk, gjennom lange dronedrag, via en kraft à la Mastodon og Melvis og tilbake til en akustisk messe fra det hinsidige. Et særegent åpningskutt, indeed.

Det viser seg at Pinnochio ikke sitter igjen med lang nese denne gang, for det øvrige materialet her utspiller seg på en lignende arena, rett foran vårt måpende åsyn. Akustisk følsomhet møter majestetisk kraft, hulkende bekjennelser møter strengt patos, personlige kvaler møter allmenne bekjennelser - Swans stanger Envy, for å si det i korthet. Det er ikke i seg selv en revolusjon, men både det faktum at denne platen er 10 år gammel og den effektive måten dette utkjempes på gir grunn til å la seg imponere. På nakne kutt som A Good Thing Gone fremstår Harvey Milk på sitt aller mest redselsfulle - og det er positivt ment. På en dødsmarsj som Sunshine (No Sun) Into the Sun viser de mulighetene som finnes i å kombinere akustisk gru og molefonkne gitarriff på effektfullt vis.

Ordet sier at Harvey Milk har gjenoppstått fra de døde, og at Creston Piers og co. har fått med Joe Preston (Thrones, Melvins) på laget. Det er godt nytt. La oss håpe at ambisjonene fremdeles er like høye i 2008.

CD2 inneholder liveopptak fra TT the Bear's i 1996, og har en lydkvalitetet som gjør den mest for de spesielt interesserte (akkurat som det ikke var de som allerede kjøpte denne skiva).

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Pernice Brothers - Live a Little

(Ashmont / One Little Indian)

Hey Joe, where you goin' with those tunes in your head? - I'm ridin' down PCH One to Somerville to get High as a Kite. Ein god idé Joe, ein god idé.

Flere:

Jon Faukstad & Per Sæmund Bjørkum - Konsert På Kleppe
Supersilent - Supersilent 7