cover

The Enemy Chorus

The Earlies

CD (2007) - Secretly Canadian / Grönland / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Psykedelia / Indiepop / Elektronika

Spor:
No Love in Your Heart
Burn the Liars
Enemy Chorus
The Ground We Walk On
Bad as Is Bad Does
Gone for the Most Part
Foundation and Earth
Little Trooper
Broken Chain
When the Wind Blows
Breaking Point

Referanser:
The Flaming Lips
Mercury Rev
Grandaddy
Secret Machines
Yes
Sufjan Stevens

Vis flere data

Se også:
These Were the Earlies - The Earlies (2004)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Musikalsk collage fra mørkeland

En adventskalender av en plate - 11 luker med små overraskelser.

The Earlies er to menn fra England og to fra Texas som møttes ved en tilfeldighet og fant ut det var ingen ting ved vår moderne tid som kunne hindre dem i å lage musikk sammen. Karrieren startet med egen-finansierte singler og EPer, noe som førte frem til debutalbumet i 2004 som en oppsummering av musikken deres så langt.

Siden den gang har bits and bytes fortsatt å fare frem gjennom cyberspace fra Burnley/Manchester og til Abilene, Texas og motsatt vei. Publikum og fans har altså måttet vente en stund på oppfølgeren, selv om aktuelle The Enemy Chorus var ferdig innspilt over et år før utgivelse. Selv om mottagelsen på herværende nettsted var noe forbeholden, ble debutplata godt mottatt i den store verden, ja sågar utpekt av enkelte til et av de beste albumene i 2004.

Offisielt er Earlies de samme som før, men jeg tror det er riktig å si at kjernefamilebegrepet er litt utvannet i denne sammenhengen. Hvis ikke Christian Madden hadde hatt mange gode venner i Burnley/Manchester som kunne
bidra på denne plata og ikke minst, gjøre en Earlies-konsert mulig, så hadde ikke Earlies vært Earlies. Når visstnok kun to av medlemmene kan traktere et instrument "ordentlig" så blir det vanskelig å dra på tur. I mars står nemlig turne i England og deler av Europa på turnekartet for å promotere plata live. På scenen blir det derfor ganske livlig og en anelse overbefolket – 11 stykker pluss/minus.

The Enemy Chorus starter friskt med No Love in Your Heart, med et symfonisk preg av hissige strykere, pulserende bass og synther, før det roes ned med et mer nakent lydbilde dominert av bass og aggressive trommer og pianofyll. Halvveis mot et klimaks, blir det brått stille et sekund, før vi er i gang igjen, men da med Carrs lyse vokal som spør lidenskapsløst om "Er det ikke noe kjærlighet igjen etter alt det du har lagt bak deg?", før det hele ender med et crescendo med full orkesterlyd inklusive blåsere. Absolutt en appetittvekker.

Burn the Liars er neste låt ut. På tross av fengende marsjtempo og piano som er flinkt til å holde takten og vakker harmonisang i refrenget, så er det ikke noe særlig spennende ved denne. Tittelsporet The Enemy Chorus er i så måte en anelse mer interessant. Et enkelt to-toners akustisk anslag danner basis for en ganske sørgmodig sang om en depresjon/angst i snikende ankomst. Diverse synther/slagverk legger seg lagvis på før tunge trommer tar tak i deg og sammen med en ganske endimensjonal vokal trykker deg ned på bakken og med øynene stivt festet i bakken klorer du etter noe å holde seg fast i.

I konkurransen om å være platens vakreste inntar The Ground We Walk On førsteplassen. Melodien er en liten perle med en nydelig treblåserintro (obo?), enkelt fingerspill og det dukker opp en steelgitar i bakgrunnen også, bare for å minne oss på at i alle fall noen i gruppa har sine musikalske referanser hos Gram Parson eller Townes Van Zandt. Så om vi får et stemningsmessig løft slipper vi ikke unna melankolien. Det gjør vi heller ikke på neste låt, som innledes med litt tog-blues-munnspill. Bad Is as Bad Does går så over i en tung dystert leie preget av et Deep-Purple orgel og innimellom alle lydlagene høres faktisk også litt el-gitar. Dermed har vi også fått et hint om den andre av Earlies musikalske preferanser: 70-tallets progrock. Denne vinner seg på gjentatte lyttinger.

Den første låten med åpenbare østlige referanser, er instrumentale Gone For the Most Part. Jeg blir hensatt til Japan hvor trommer og bruk av treblåsere og messingblåsere fungererer som en effektive stemningsskapere i kontrast mot trommer og piano og synth-improviasasjon, og hvor det hele ender opp i bilder av geishahus eller templer i jungelen. Fritt valg. Overraskelsene ligger for øvrig på lur. I Foundation and Earth fyres man løs med et fyrverkeri av funk-blåsere med litt underliggende sitar/synthlyder. Fengende, men kanskje litt for lang avslutning med elektronisk løssluppenhet bortsett fra at overgangen til neste spor er ganske så elegant med lyden av en gammeldags skrivemaskin.

Lydcollagen Little Trooper, satt sammen av radio, tv-lyder, barne-stemmer og regn, som etter hvert danner bakgrunn til vokalen og piano. Trist som… Broken Chain er bygd opp på samme måte som Enemy Chorus, men mangler dennes inderlighet og spenning. Litt flat og kjedelig, og kanskje albumets svakeste øyeblikk. Det er en stor svakhet at jeg ikke har tekster å forholde meg til, men hvis jeg ikke dummer meg helt ut så kan When the Wind Blows handle om de stadig hyppigere naturkatastrofene som man ikke kan rømme fra. Virkemidlene med strykere og synther synes også underbygge dette over illevarslende 4 minutter.

Men det er fort glemt når vi kastes ut i Breaking Point til slutt. Det er fest i Bollywood eller et annet sted på den østlige halvkule. Kast sarien og kom deg opp dans til tunge rytmer og sitarrock. Dette er platas mest fengende øyeblikk og renser sinnet for en del av dysterheten som har preget plata.

Hadde det vært adventstid, så kunne jeg brukt et bilde om at denne plata er som en adventskalender med elleve luker. Du vet kanskje sånn noenlunde hva som venter deg når først den første luka er åpnet. Men du bevarer forventningen til neste låt fordi du har en anelse om at det kan være en liten overraskelse på lur.

På tross av at låtene er blitt til på noenlunde samme måte, "en lyd - en loop" er nesten alltid utgangspunktet og grunnstemningen stort sett ikke er for de med hang til mørke og dystre tanker, så er virkemidlene såpass varierte at plata ikke blir kjedelig.

Cd-coveret skriker for øvrig etter et LP-omslag for å komme helt til sin rett. Alle låtene er planlagt å komme ut på "ekslusive" singler, slik at samlerne også skal få sitt.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Ekstranummer #62: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 6

Det handler om gammelmodige heltefigurer i tegneseriene når vi vender blikket mot bladkiosken og det norske tegneseriemarkedet i nostalgiens syttitall.

Podium

Hovedsiden / Siste:

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:50

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:25

DRUMMER WANTED - NORGES TURN...
26.06.14 - 22:35

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo