cover

Night at the Zoo

The Mo

CD (2004) - National / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Poprock / Glam / Disco

Spor:
Man Dressed Animals
Bring Me a Spotlight
Howl In the Jungle
The Right World
Beneath My Moon
Rats On the Radio
Ghost of Love
Nostalgia Locomotive
Dancing Like a Heathen
All the Time (What's That About)

Referanser:
The Ark
Melody Club
Suede
ABBA
Queen
Europe

Vis flere data

(2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7)


Aj-aj-a

80-tallsflørt veldig likt det de andre svenskene i The Ark og Melody Club har gjort bedre før dem.

Tenk 80-tallet. Tenk hockeysveiser helt ute av kontroll. Du er veldig i nærheten av det jeg forstiller meg når jeg hører svenske The Mo. Det er lenge mellom hver gang jeg hører et band som ligner så mye på så mange andre. Det er akkurat som de bestemmer seg for å prøve å ligne noe annet, og da gjerne gamle svenske storheter.

Åpningskuttet Man Dressed Animals kunne lett gått for å være en låt av Suede eller Supergrass, og er en uforskammet fengende åpner, faktisk. Bare synd at det er bortimot det eneste interessante The Mo lukter på her. På Howl In the Jungle høres det ut som de prøver å være Abba. The Right World sender nesten tankene over til Europe. Selvdiggingen på Rats On the Radio fungerer også heller dårlig. Når de raskere låtene feiler slik de gjør (med unntak av Man Dressed Animals), og balladene blir så drøye som de er her (Beneath My Moon, Nostalgia Locomotive) er det ikke mye mer positivt å si.

Night At the Zoo blir sikkert en sikker vinner hjemme i Växjö, men denne skiva er rett og slett veldig slitsom. Tipper gutta i The Mo har hørt en del på sine gamle svenske helter i Abba og Europe gjennom årene. Slik som andre landsmenn i både The Ark og Melody Club, blir sluttproduktet litt i klammeste laget. Til tider nokså fengende, men i lengden forferdelig slitsomt. Ja, noen av disse låtene er så billige at de glatt hadde passet inn i Melodi Grand Prix...

Svenskene har så mye bra musikk å by på at The Mo drukner totalt. Dette gjorde The Ark bedre enn The Mo altså, så blir ønsket om 80-talls fornyere av svensk populærmusikk sterkt, fins det nok andre og bedre ting å bruke tiden til.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Throw Me the Statue - Moonbeams

(Secretly Canadian)

Secretly Canadian snappet opp Throw Me the Statue og gav ut debutplaten på nytt. Det vitner om god dømmekraft.

Flere:

Yo La Tengo - I Am Not Afraid of You and I Will Beat Your Ass
Neil Young - On the Beach