cover

Wavvves

Wavves

CD (2009) - Fat Possum

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Støyrock / Surf / Indierock

Spor:
Rainbow Everywhere
Beach Demon
To The Dregs
Sun Opens My Eyes
Gun in the Sun
So Bored
Goth Girls
No Hope Kids
Weed Demon
California Goths
Summer Goth
Beach Goth
Killr Punx, Scary Demons
Surf Goth

Referanser:
Jay Reatard
Guided By Voices
Black Lips
No Age
The Gun Club
Women
A Place to Bury Strangers

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Skranglepunk med en fot på brettet

14 låter om å ikke passe inn, og det passer helt glimrende!

Jeg fikk aldri rullebrett av foreldrene mine.

Da jeg var liten var det forbudt, og ettersom alt forbudt ikke er bra for deg, kunne jeg se langt etter brett. Jeg husker godt familieturene med Scandi Line til Sverige hvor jeg slukøret så de tøffe gutta smugle med seg rullebrettene sine til Norge, mens jeg måtte pent være med foreldrene mine. De tøffeste gutta i gata rulla rundt og tagget "skate or die" overalt. Jeg digga det, men jeg var verken tøff nok eller gammel nok til å gjøre det selv.

Senere, under den andre bølgen, hvor det plutselig het skateboard og brettet hadde utviklet seg en del siden sist, fikk jeg meg brett. Det var stas å få eget brett, men noe av magien var borte. Nå hadde alle kidsa skateboard og alt var mer teknisk. Moro for unga en stund, men etter hvert gikk jeg lei og hadde i grunnen glemt hele greia. Helt til jeg kom over Wavves.

Wavves sin selvtitulerte første skive hadde et rullebrett på coveret, og oppfølgerplata viderefører estetikken med brett på coveret igjen. Det er helt naturlig, etter som denne old school-estetikken er sentral i Wavves' univers.

Bandet, eller det vil si Nathan Williams, lager deilig skranglete lo-fi punk, og det går i temaer som henvender seg til slackere i alle aldre. Av en eller annen grunn har han også en hang til gothere, og på denne skiva er det fem låter med ordet goth, mens den forrige skiva nøyde seg med tre. Det bør også nevnes at denne skiva er hakket mer tilgjengelig enn debuten, her er det flere låter som nesten kan passere som poppete, slik som No Hope Kids og Califoria Goths.

Jeg har ikke alltid like mye til overs for nye merkelapper for hvert nye band, men noen ganger har det mer for seg enn ellers. Når navnet faktisk peker på noe vesentlig ved lydbildet er det greit. Shitgaze kalles stilen som Wavves representerer. En god dose bråk, naturlig nok - siden navnet hinter godt til shoegaze, samt lyden av vrengte gitarer og forsterkere som går til elleve, som er tunet til det ytterste og ligger og vipper over på det røde hele tiden. Lyden av sprengte høyttalere uten bass, bare en solid dose mellomtone og diskant. Times New Viking, Vivian Girls, No Age og Women er andre gode representanter for denne stilen.

"I'm just a guy with nothing to do" synger han på Gun in the Sun. Og med andre låttitler som So Bored, No Hope Kids og Weed Demons tegnes det bilde av en person som egentlig ikke føler seg veldig hjemme i samfunnet, og later heller ikke som han ønsker det.

Dette er 14 låter om å ikke passe inn, og det passer helt glimrende. Selv for de som til slutt gav opp drømmen om det rullende brettet, men som allikevel aldri overgav seg helt til det konvensjonelle samfunnet.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Megaphonic Thrift - Decay Decoy

(Hype City)

Kall meg gjerne en inhabil og fortapt fan - denne utgivelsen tar jeg i forsvar når som helst.

Flere:

The Loch Ness Mouse - 11-22
Fila Brazillia - Jump Leads