Carpe Diem

Will Haven

CD (2001) - Revelation / Music For Nations / Zomba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Gitarterrorister

Dette kunne blitt supertøft hvis rytmeseksjonen hadde vært tilstede...

Av Freddy Blomberg

Del på Facebook01.11.2001

Will Haven er en slags metallutgave av Sonic Youth, uten å være i nærheten av originaliteten. Her er det nedstemte, oppstemte og ustemte gitarer som gjelder, her får du gitarer i vegger og tak og i bøtter og spann. Hadde gitarriff vært Leca-blokker kunne man med letthet ha bygget opp begge tårnene til World Trade Center igjen med Will Havens materiale i løpet av 46 minutter og 8 sekunder.

Og jo da, jeg liker gitarer. Ungdomstiden bestod av Sonic Youth, Jesus and the Mary Chain og Hüsker Dü, meg selv og skamslåtte gitarer. Dessverre har de andre basisinstrumentene; trommer og bass, blitt fullstendig neglisjert i denne produksjonen. Det er synd, for dette kunne blitt supertøft hvis rytmeseksjonen hadde vært tilstede. Vokalisten kunne også med hell kommet seg både litt opp og ned i tonearter med sine angstskrik i forhold til den ene han tviholder på gjennom hele albumet. Men uironisk nok er det nettopp gitarene som til åttende og sist redder denne platen.

Noen av høydepunktene på albumet er tittellåten, Carpe Diem, Finest Hour og Alpha Male. Carpe Diem er en av de mest umiddelbare låtene på albumet. Det er en slags popsang med klare referanser til Deftones. Finest Hour høres ut som noe fra albumet Children med The Mission (en plate jeg hadde glemt, men som jeg husker som ganske fin). Rett før låten virkelig begynner har de benyttet seg av det gode, gamle trikset "tape-stop" (holde igjen taperullen i studioet) med stort hell, jeg har faktisk aldri hørt dette trikset funke så bra! The Finest Hour er glimrende i måten den bygger og bygger seg opp på, dessverre slutter den før den egentlig begynner. Alpha Male er derimot en mye tyngre sak, med sine seige, nedstemte riff og vokalistens scream-vokal leker de i samme gate som stoner-rockerne Kyuss.

Det er ikke mye originalitet å finne hos Will Haven, de har på en måte blitt fanget av alle de gamle idolene sine. Forhåpentligvis bytter de snart ut de gamle posterne fra gutterommene sine ut med noen helfigur speil og sier opp abonnementet på Guitar Player, slik at de kan finne sin egen stil. Dette er et band med et kjempestort potensiale, og det er godt og høre at nu-metall ikke har gjennomsyret alle bandhjernene i Amerika.

Hvis du liker dette kan du i mellomtiden kjøpe deg den fantastiske CDen 7 Kilo Future av Smorgasboard, før eventuelt noe nytt og bedre dukker opp fra Will Haven.

Groovissimo

The Modern Lovers - Modern Lovers

Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.

Tidligere: