Genre:
Elektronisk
Stiler:
Two-step / UK garage / Drum'n'bass / Dub / Soul / R'n'B
Spor:
For Louise
Diabolous
Spottieottiedopaliscious
Civilized Reggae
Sincere (Jazzanova Sincerely Yours
Remix)
Ravel String Quartet In F Major (Très Lent Excerpt)
Tell Me
Strategy
Zoom
People That I Love
Love Lady (Groove Chronicles Groove Mix)
Destiny
Sunshine (Groove Armada Sunset Dub)
Music
Believe (MJ Cole Remix)
Referanser:
The Artful Dodger
Massive Attack
Roni Size
Garasjesalg.
MJ Cole har brøytet vei for UK Garage og 2-Step på hitlistene. Her avslører han hva som har inspirert ham og hans meningsfeller.
11.04.2002
Matt Coleman, bedre kjent som MJ Cole, er ansvarlig for å ha gjort UK Garage eller Two-Step til hvermansens favoritt-musikkstil på dansegulvet tidlig i dette tusenåret. Fra å være en musikkhybrid som florerte på illegale radiostasjoner i Storbritannia på slutten av 1990-tallet, tok MJ Cole 2-Step til poplistene med singlen Crazy Love, som ble fulgt opp av langspilleren Sincere på Talkin' Loud. Sincere gjorde like mye for å spre 2-Step til folket som Roni Sizes Lifeforms gjorde for drum'n'bass på midten av 1990-tallet. I likhet med Lifeforms fikk også Sincere en anerkjennende nominasjon til den prestisjetunge Mercury Music Prize i Storbritannia.
Two-Step er en lite definerbar musikkhybrid bestående av mange forskjellige inspirasjonskilder og referanser. I et forsøk på å definere stilen benytter Cole sammenlikninger til amerikansk R'n'B og soul, samtidig som det britiske preget på sjangeren kommer fra en porsjon drum'n'bass og en selvforklarende "London attitude". For de som ikke umiddelbart greier å fange opp Two-Steps karakteristika av denne beskrivelsen, er MJ Coles bidrag til Back To Mine-serien en fin introduksjon til de referansene som ligger bak UK Garage og Two-Step.
MJ Cole starter ballet med den sjelfulle For Louise av Lee Curtis. En smekker trompet ligger og vaker over en sløy rytme, og gjør denne instrumentalen til en vakker innledning. Det tar ikke lang tid før samplet vokal gjør sin inntreden sammen med The Cinematic Orchestra, i kombinasjon med piano, saksofon og en stakkato trommerytme. Tempoet er fremdeles tilbakelent og sløyt, og stemningen er, nettopp, cinematisk. En trommevirvel senere har vi forflyttet oss fra Londons gater til sør-statene i USA og Outkasts underfundige univers. Spottieottiedopaliscious er hentet fra duoens Aquemini fra 1998, før singlene Miss Jackson og The Whole World, men inkludert mange av de samme elementene. Her finner man blåsere à la Parliament, og Andre Benjamin og Antwan Pattons sløve sørstats rap-drawl, i samme gate som Dr. Dre og Snoop Doggy Doggs vestkyst-aura. Låta er blant de sterkeste i dette utvalget og glir lekende lett over i Burning Spears tyngre dubrytme på Civilized Reggae. Den karakteristiske dub-vuggingen sprer seg i løpet av låta, og på ny er det blåserne som leverer godsakene.
Alle de fire innledende låtene; fra Lee Curtis og The Cinematic Orchestras sløye acid jazz, via Outkasts leftfield hip-hop til Burning Spears dub; plukkes opp på samlerens første rene UK Garage-låt: MJ Coles egen Sincere i omarbeidet versjon av Jazzanova. Alle elementene er tilstede og tilbyr nok et høydepunkt på volum 9 av Back To Mine-serien. Den dype bassen pareres av drum'n'bass-rytmen som jager rastløst i bakgrunnen, og vokalen tas hånd om av Jay Dee og Nova Casper i kjent R'n'B-stil. Som helhet utgjør dette en ny musikalsk retning som tar brodden av drum'n'bass og tar det glattpolerte og overproduserte R'n'B-uttrykket til nye høyder. Sammen med The Artful Dodger tar MJ Cole Two-Step fra undergrunnens anonymitet, og hever det til fullkommen pop.
MJ Cole er ingen DJ, og gjør det klart at dette ikke er et miksalbum der sporene glir hårfint over i hverandre. Tvert i mot har Cole satt sammen en blanding av inspirasjonskilder og resultatene av inspirasjonen. Poenget med å inkludere et klassisk Ravel-stykke i miksen er overtydelig (Ravel var like hipp som dagens 2-steppere, javisst) og strengt tatt unødvendig high-brow for min smak. Da er de neste sporene mer interessante i mine ører. Britiske Omar leverer en sterk påminnelse om at han har en imponerende stemme som fortjener massiv oppmerksomhet på Tell Me. Det har vært relativt stille rundt Omar etter at hypen rundt debutsingelen There's Nothing Like This fra 1990 gav seg. Tell Me fra 2001 beviser at mannen fortsatt kan levere godsaker.
MJ Cole er selvsagt ingen historieløs produsent/låtskriver. Hybriden av funk og disco som dukket opp på 1970-tallet er en viktig inspirasjon for mye av dagens dansemusikk. De to bidragene som er tatt med i dette selskapet beviser dette til gangs. Archie Bell & The Drells holder oss fengslet med Strategy, før The Commodores tar over med Zoom. Lionel Richie har aldri virket så viktig, verken før eller siden, som når han trer frem blant medlemmene i The Commodores. Zoom er et strålende eksempel på at gruppen har mer enn Easy å by på.
Med Damage, Zero 7 og Handsome Boy Modeling School er vi tilbake til årene rundt milenniumsskiftet. Denne låttrioen leverer et helstøpt parti med avslappende og oppdaterte lydbilder, som reflekterer chill-out tendensen som har dominert det elektroniske musikkmiljøet den siste tiden. Harmoniseringen på Damages Love Lady er ikke så langt fra hva The Commodores leverte 20 år tidligere, selv om rytmen er mer agressiv i denne Groove Chronicles remiksen. Nok et høydepunkt dukker opp når Zero 7 tar over med Destiny, hvor Sia Furler og Sophie Barkers vokal er balsam for sjelen over bass- og gitarkompet. Zero 7 er nok et Gilles Peterson produkt på Talkin' Loud, og har levert remikser til en rekke store artister. I den siste tiden har de også levert egetprodusert materiale på to EPer som er verdt å sjekke ut; den siste av dem utgitt på Ultimate Dilemma. Handsome Boy Modeling School forlenger lykken fra Zero 7 på Groove Armadas versjon av Sunshine. Bak det strålende navnet Handsome Boy Modeling School står to av hip-hops ledende produsenter; Prince Paul og Dan "The Automator" Nakamura, som blant annet har lagt hånden på innspillinger av De la Soul og Kool Keiths alter ego Dr.Octagon.
En av hovedingrediensene i 2-Steps særegne uttrykk er avtrykk fra britisk drum'n'bass i låtoppbyggingen. To av de viktigste leverandørene av jungle og drum'n'bass, LTJ Bukem og Goldie, avslutter MJ Coles bidrag til Back To Mine. Bukem la grunnlaget for den mainstream suksessen Goldie og Roni Size fikk midtveis på 1990-tallet, med en rekke jungle-produksjoner tidlig på 90-tallet. Music fra 1993 gir et inntrykk av mannens kapasitet som låtsnekrer, og viser hvor mye av hans uttrykk som er å finne hos Goldie og Size. MJ Cole står selv for remiksen av Goldies Believe som er hentet fra det ufokuserte albumet Saturnz Return fra 1998. Nok en gang viser Cole hvor stor inspirasjon den rytmetunge musikken har vært for UK Garage, og gir Goldie en Two-Step make-over.
Back To Mine i regi av MJ Cole er en meget fornøyelig affære, som gir mer enn nok av pekepinner for neste platesjappebesøk. Her er det nok av inspirasjon til å investere i gamle og nye dansegulvs klassikere. Alt i alt et kinderegg av en utgivelse for de nysgjerrige.
Hentet fra arkivene
Groovissimo

MJ Cole - Back To Mine - A Personal Collection For After Hours Grooving
(DMC)
MJ Cole har brøytet vei for UK Garage og 2-Step på hitlistene. Her avslører han hva som har inspirert ham og hans meningsfeller.
Flere:
Karl Seglem - FemsteinThe Sea and Cake - One Bedroom