cover

Omnibus

Tarkio

2 x CD (2006) - Kill Rock Stars / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock / Collegerock / Britpop / Americana / Indiepop

Spor:
Keeping Me Awake
Caroline Avenue
Neapolitan Bridesmaid
Save Yourself
Better Half
Eva Luna
Kickaround
If I Had More Time
Sister Nebraska
Helena Won't Get Stoned
Your Own Kind
Candle
Standing Stil


Devil's Elbow
Weight of the World
My Mother Was a Chinese Trapeze Artist
Mountains of Mourne
Tristan and Iseult
Never Will Marry
This Rollercoaster Ride
Following Camden Down
Slow Down
Annabelle Leigh
Carrie
Am I Not Right?
Mess of Me
Goodbye Girl

Referanser:
The Smiths
The Waterboys
R.E.M.
The Decemberists
The Go-Betweens

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Intet kommer fra intet

På en måte misliker jeg utgivelser som dette. De er avmystifiserende.

På en måte misliker jeg utgivelser som dette. De er avmystifiserende.

Jeg ser for meg et stort og uoversiktelig mylder av halvbra artister og band som vaker rett under overflaten av vannspeilet i nord-Amerikas mange undergrunnsmiljøer, og det er ikke meningen at jeg skal vite om noen av disse. Plutselig, ut fra intet, tilsynelatende uten forvarsel stiger det et band som The Decemberists opp av havet. De har foredlet seg og perfeksjonert seg i fred, og så en dag gir Kill Rock Stars ut den formfullendte debutplaten, og reaksjonene i andre enden av næringskjeden og stereoanlegget uteblir ikke.

Det er magisk, tenker jeg, magisk at slike band kan dukke opp fra intet.

Men intet kommer fra intet. Tarkio er det forrige bandet til Colin Meloy, fra før han flyttet til Portland, Oregon og startet The Decemberists. Fra da han bodde i den lille bygda Missoula i Montana, og satset alt på et band med banjo, gladtriste melodier og halvlitterære tekster. "Omnibus" er - om man skal tolke ut fra tittelen - en samling av alt de spilte inn og ga ut. Et album, en EP og en demo, pluss noen livespor og litt rask fra her og der.

Og dermed var en liten del av forhekselsen brutt. Decemberists er fortsatt det samme bandet, men noe av legenden og mystikken rundt bandet er forsvunnet, selv om den i utgangspunktet bare eksisterte i min bevissthet.

Når denne plata nå kommer, kan man ikke annet enn å se den i lys av det som skulle komme, noe som også understrekes av blant andre Colin Meloy selv i bookleten. Med mindre man var av de forholdsvis få som hørte på Tarkio den gangen, er det opp mot The Decemberists man må bedømme dette. "Omnibus" er nok mer et historisk dokument og research for fans enn et album som sådan. I hvert fall har jeg problemer med å se på plata som et ordinært album.

Som album er det uansett selvfølgelig alt for langt, med to CDer og til sammen 27 spor.

Samtidig er låtene stort sett noen hakk mindre raffinerte, mindre fantasifulle, labyrintiske og elegante. Noen er rett og slett litt kjedelige, og skjemmes ytterligere av koringer som aldri treffer tonene, av intetsigende og lite fantasifulle arrangementer eller av et band som ikke helt klarer å holde takten. Det er også tydelig at Meloy prøver å finne sin litterære stemme, han er på vei ett eller annet sted, selv om det ikke er helt klart hvor. Han forsøker seg på noen aparte historier og merkelige karakterer, men sett i lys av låtene han har skrevet senere blir det bare aperitifer og i beste fall forretter.

Det er en låt om Tristan og Isolde, det er en låt som namedropper Camus, og det er selvfølgelig den glimrende (og en tanke kronologisk usannsynlige) "My mother was a chinese trapeze artist", som også fant veien til debut-EPen til The Decemberists.

Tarkio var aldri like bra som Decemberists, det har vi lært nå. Men det visste vi jo. Likevel er det noe ved Meloys låter man ikke finner noe annet sted, også i denne bandsammensetningen. Ikke minst liker jeg stemmen hans veldig godt. Videre har vi lært at Meloys enestående låtskriverkunst ikke er dyrket fram i en ettromsleilighet i Portland fyllt av halvfulle vinflasker, oppslagsverk over arkaiske engelske uttrykksformer og Prousts samlede, men i et lokalt ganske populært, hardtarbeidende band i Missoula, Montana. Alt har en begynnelse, selv om det går mot mine romantiske forestillinger om amerikanske undergrunnsartister.

Og til slutt har vi lært at en leksjon i nyere musikalsk historie av denne sorten også kan være fornøyelig. Men det kan jo ha noe å gjøre med at vi vet hvordan sluttproduktet ble.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 6/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo