cover

Soul Deep

Noora

CD (2009) - Blue Mood / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Soul / R'n'B

Spor:
What Man Have Done
Someone You Use
Funky Way
Forget What I Said
Your Good Thing
Little Ghetto Boy
She Will Break Your Heart
Dedication
Musiq
Die For You
Move On Up
You Will Always Be Free

Referanser:
Sharon Jones
Spencer Wiggins
Amy Winehouse
Duffy

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Årets norske soul-plate

Tidligere R&B-yndling Noora Noor vender tilbake mer moden og med et backing-band som gjør henne rett.

At dette omtales som årets norske soulplate begynner å bli gammelt nytt. Det er sant, det er ikke det, men hva har konkurransen egentlig vært så langt? Grethe Svendsen? Torhild Sivertsen? Maria Haukaas Storeng? Pleeeaase. Nei, noen stor soultradisjon har vi ikke her til lands. Sånn sett blir det mer interessant å måle denne utgivelsen opp mot internasjonale utgivelser i samme retro soul sjanger.

Retro soul er jo blitt et lite fenomen i det siste med folk som Amy Winehouse, Duffy og Sharon Jones som har fått massiv radiospilling og salg. Dermed treffer Noor glitrende med denne utgivelsen. Men det er lett å trå feil og låte overflatisk og blendahvitt når man skal bedrive soul. Det er en glede å konstatere at Noor ikke faller i den fella. Til det har hun rett og slett alt for mye soul. Vokalen er fleksibel, sløy og stiger fra det bedende og blå til det ekstatiske og virile. Stemmemessig og ikke minst fraseringsmessig går Noor lett utenpå alt annet her til lands.

Når det er sagt er det to stjerner på dette albumet; den ene er Noor og den andre er bandet, med Kid Andersen i spissen. Sjelden låter norsk soul så autentisk som her også lydmessig. Godlyden er innspilt i Andersens deleide studio/bolig i San Jose i California, og produsent og gitarist Andersen har benyttet seg av kremmusikere over hele fjøla. Kompet består hovedsakelig av bandet Andersen nå tilhører – Rick Estrin & The Nightcats, samt bekjente i Andersens etter hvert betydelige kontaktnett i California.

Andersen selv besørger oppsiktsvekkende deilig gitar på en rekke av sporene her. Aldri for fremtredende – det ville ikke tatt seg ut i denne sjangeren – men alltid med brodd og nær kjennskap til bluesen i bunn. Retro soul og blues er jo uten tvil beslektet, og Andersen knytter dette sammen fortreffelig både med sin gitar og som produsent.

Fra det mer funky landskapet som What Man Have Done og Funky Way til bluesinfluerte saker som Someone You Use, til dyp, melankolsk soul som Forget What I Said, så er Noor og Andersen i nærmest telepatisk samspill. Andersen broderer finslipt gitar mellom Noors vokal, som veksler fra det desperate i Your Good Thing og bedende i Dedication til livsbejaende i Someone You Use og Move On Up, slik at nesten hver låt får et unikt preg og sin egen tekstur.

Det er stort sett låtmessig veldig bra over hele linjen, der det veksles mellom obskure covere og Noors egne låter, og sånn sette ikke grunn til å trekke frem enkeltlåter. Det er rett og slett jævlig bra. Jeg synes det er svakest i siste del av plata, i låter som Musiq, Move on Up og Die for You hvor det tipper mer mot moderne voksen-R&B. Her får jeg på ingen måte samme fot som på de dypere soullåtene, selv om Noor også her synger helt på linje med internasjonale navn som Beyonce etc.

Det er bare å ta av seg hatten for Blue Mood Records, Noor og Andersen for å sy sammen dette produktet og for å ha selvtillit til å gjøre det gjennomført, med ekte instrumenter og "ekte" studioteknikk. Hvis de nevnte syngedamer kan selge lassevis av plater, så er det ingen grunn til at folk ikke burde sikre seg en fullverdig norsk utfordrer. Denne utgivelsen er balsam for sjel og kropp og burde tiltale de fleste som liker god musikk – punktum.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Ghostface Killah - Fishscale

(Def Jam)

Vår mann setter et par pils på at Ghostface har levert det feteste New York-albumet i 06.

Flere:

Tinariwen - Amassakoul
Lindstrøm & Christabelle - Real Life Is No Cool