cover

El Cuero

El Cuero

CD (2007)Indie

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Countryrock / Americana / West coast / Ørkenrock

Spor:
Is This Over
I Hate Myself For Loving You
My Roving Eye
When I Slip Away
Did I Know You
Did You See Them
Hate Will Get Us Nowhere
If You'll Follow
Ain't It Hard
Little Bird

Referanser:
Neil Young & Crazy Horse
Hellbillies
Shit City
Flying Burrito Brothers
The Band

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Landets beste rockeband

Stort, balansert og i fullt trav mellom California og Ontario.

Så har de sannelig klart det på plate også.

Under Musikkfest Oslo fikk de den noe tvilsomme æren av å underholde på selveste Rådhusplassen, midt på dagen, blant softis, barnevogner, tanter og onkler. Likevel spilte El Cuero som om det gjaldt livet. Det dampet gjennomsvett gitarrock over hele Aker brygge, og vi frammøtte fikk oppleve et hjemlig band som spilte amerikansk rock slik ingen norske band tidligere har gjort.

Det var dette Musikkfest var til for. De store opplevelsene, med de - i utgangspunktet - små artistene. Med frontmann Brynjar Takle Ohr ikledd en – ikke så helt upassende - t-skjorte med coverbildet fra Young-plata Zuma, var El Cuero Oslos beste liveband, også på en håpløs scene, på lyse dagen. For de av oss som hadde opplevd bandet på en klubbscene tidligere, var nok aldri i tvil. Det var uansett godt å få enda en bekreftelse.

Så, til plata.

Ti spor og en spilletid tett oppunder timen. Stort, balansert og i fullt trav mellom California og Ontario for å plukke opp resten etter 60- og 70-tallets hesterock på prærien der Neil Young og Flying Burrito Brothers herjet på sitt mest sultne. Gigantiske Did I Know You er det aller beste eksempelet, med sin 12 minutters søken etter bekreftelse på noe som tidligere var. Oppbyggende, stort og fantastisk lekkert gjennomført. Dette er Down by the River og Cowgirl in the Sand, med en tvist av Ragged Glory, grunge og Hellbillies med baller. Dette er vrinskende, gale og galopperende gitarer som ikke gir seg før de har lagt hele den nakne prærien bak seg.

El Cuero har bare holdt på i to år, men må ha brygget på denne plata omtrent siden The Band ga ut Music From Big Pink i 1968. I alle fall høres det slik ut når den ene gitarveggen tøffere enn den andre rammer inn tekster om sigaretter i askebegeret, tog på skinnende og jenta som vandrer i det øsende regnet. Tenk deg så at Ingrid Olava også vil være med, og som en liten Emmylou Harris gir hun I Hate Myself (For Loving You) den mykheten og balansen den tjener det viktige ekstra poenget for.

For det er noe med balansen over produktet El Cuero som har blitt så bra. Den blytunge, elektriske rocken i My Roving Eye og Little Bird får den nødvendige avvekslingen i det mer lettbeinte countrybidraget Did You See Them, pianoballaden If You'll Follow og den noe mer rett-til-poengen rockeren Hate Will Get Us Nowhere.

Du har vel kanskje allerede skjønt at jeg har sansen for dette bandet. Det er noe med lyden av El Cuero som får meg til å vifte engasjert med armer og bein. De drivende melodiene som nærmest tar fyr i gnisten fra gitarlyden. Den mektige, respektløse tilnærmingen til klassisk, amerikanisert rock 'n roll. De enkle, men billedsterke tekstene om kompliserte relasjoner og tapte forhold.

Under Øyafestivalens klubbdag i sommer fikk jeg med meg El Cuero da de spilte i den lille bakgården, på lille Skaugum, for 30-40 mennesker. I programbladet - for selve festivalen - hadde jeg pekt meg ut storheter som Nine Inch Nails, Woven Hand, Tool, The Jesus & Mary Chain og Roky Erickson. Jeg kan med hånda på hjertet innrømme at det var lille, norske El Cuero som gjorde det beste, mest levende, engasjerte og velspilte konserten av dem alle.

Og med den mektige, gjennomførte og - rett og slett - oppsiktsvekkende sammensatte debutplata vinner de ytterligere terreng. Spørsmålet er om de klarer å legge hele prærien bak seg, i et land der det kan snø fra oktober til mars.

Men når gitaren til Brynjar Takle Ohr slår sine største gnistrer, i forgrunn av et band så kompromissløst og direkte som dette, er det for lengst fastslått at El Cuero er landets beste rockeband.

Det var godt å få enda en bekreftelse.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Ekstranummer #61: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, Del 5

Filmindustrien befant seg i syttiåra i ei hard klemme. Skulle den satse på tidsriktig sosial ’relevans’ eller peise på med det den alltid har vært best på, pur eskapisme? Svaret, og de store pengene, lå i en mellomløsning: Tidstilpasset og trendriden

Podium

Hovedsiden / Siste:

Til Vigdis av Jan Garbarek
06.04.14 - 17:56

Indie band i Oslo søker trom...
23.03.14 - 15:52

Bassist sökes till osloband
17.03.14 - 22:40

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo