Genre:
Rock
Spor:
Never Again
How You Remind Me
Woke Up This Morning
Too Bad
Just For
Hollywood
Money Bought
Where Do I Hide
Hangnail
Good Times Gone
Referanser:
Life of Agony
Pearl Jam
Bush
Creed
Se også:
The Long Road - Nickelback (2003)
McMetal Meny Nummer 3
Du bør være veldig sulten, litt lat, ha dårlig tid og ikke tenke så mye på hva du skal spise før du serverer deg selv dette albumet.
Del på Facebook19.12.2001
Har nå grublet i lang tid på hvordan jeg skal anmelde dette albumet. Mitt dilemma har vært at dette ikke er en god utgivelse, det er heller ikke på noen måte en dårlig utgivelse og det er absolutt ingen midt på treet utgivelse. Men allikevel er det en plate som bare forsvinner på mystisk vis.
Hvis McDonalds hadde hatt solgt plater, ville dette vært en McMetal. Ikke god, ikke dårlig, ikke sånn passe, men bare eksisterende helt til den er konsumert. Så forsvinner den, man er mett, men ikke noe særlig mer. Man går liksom ikke rundt i dagevis og tenker på en eller annen meny man spiste på "Macærn". Når jeg tenker meg om, vet jeg egentlig ikke hva McDonalds mat smaker, jeg husker hvordan det lukter, men ikke smaker. Slik er det også med dette albumet. Etter at jeg er ferdig med det, husker jeg egentlig ikke hva det hele var for noe, men jeg vet også at det ikke var irriterende, for da hadde jeg jo bare trykket på eject. Derfor er synes jeg det er vanskelig å anmelde denne runde sølvfargede 5 tommer store plastbiten.
Jeg har allikevel klart å finne et par minus med denne utgivelsen. Bandets låter, instrumenter, vokal, stil og sound minner meg om varianter av opptill flere andre band. I hovedsak minner Nickelback meg mest om Life Of Agony, som når de spilte sammen for noen år siden også utrolig nok var på det samme plateselskapet... Noen ganger er det Pearl Jam de har krydret seg med, særlig i form av gitarlyd og effekter. Det hjelper nok heller ikke at albumet er produsert av den gamle Pearl Jam produsenten, Rick Parashar. De har heller ikke latt være å smake litt på Bush, særlig i form av måten å synge om personlige, dype og traumatiske følelser.
Hadde de bare vært en dårlig kopi av et annet band, kunne jeg iallfall slakta denne utgivelsen. Men de har allikevel på en eller annen måte sin egen greie, selv om man sikkert kunne plukket hele albumet fra hverandre hvis man virkelig satte seg ned.
Personlig tror jeg dette bandet vil gjøre det stort i Amerika fordi dette ligner litt på den perfekte oppskriften for musikk som enhver student som ønsker å være "litt rocka" vil svelge. Men for meg blir denne turen den samme hver eneste gang. Jeg synes ikke Silver Side Up er bra, jeg synes ikke den er dårlig og heller ikke midt på treet, og nå husker jeg forresten ikke hvordan den høres ut igjen, for der var den ferdig... Så jeg får trykke på play en gang til og være glad for at dette ikke er mat.
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
Daniel Norgren, Driv 26. januar 2012
Med blues i blodet og soul i stemmen varmet Daniel Norgren vinterkalde Tromsø. En strålende konsertkveld som også innbefattet comeback med Tommy Tokyo - nå som soloartist.
Bob Mould til Øya
Sugar-klassikeren og 20-års jubilanten Copper Blue fremføres i sin helhet.
Vidar Vang til Bukta
Med ferske Sidewalk Silhouettes i kofferten er Vidar Vang klar sommerens Buktafestival.
Groovissimo
The Modern Lovers - Modern Lovers
(Beserkley / Sanctuary)
Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.
Tidligere:
Det er tydelig at anmelderen har hatt problemer her ja, for maken til meningsløst bullshit skal en lete lenge etter. Jeg har ikke hørt plata, men kunne tenke meg å lese anmeldelsen for å finne ut mere. Hvor mye klokere ble jeg? Absolutt ingenting! Har anmelderen ikke mere "vettuge" ting på hjertet, kan han like gjerne la være!
Jeg husker jeg leste hr Blombergs anmeldelse av Nickelback første gang og at jeg lo godt. jeg syns det var en utmerket anmeldelse fordi den:
1) er godt skrevet
2) har mye humor
3) forteller meg at ingen ting ved denne skiva skiller seg ut såpass at den er verdt å sjekke ut
Dermed fyller den en rekke kriteriene jeg kan sette for en plateanmeldelse.
Derfor måtte jeg også kikke på den forrige kommentaren da jeg så den i feedback-ruta.
TIl forsvar for anmelderen må jeg få si at de som ikke får med seg at denne skiva er uinteressant ved å legge sammen stikkordene Pearl Jam, Creed og McDonald's, mangler evnen til å tolke en tekst. Til glede for folk med slike mangler, finnes til og med karakteren "3" på toppen av siden. :-)
Det kan da virkelig ikke være så vanskelig å trekke en mening ut av dette...? (Forresten; halvparten av elevene i videregående skole forstår jo ikke ironi, så antakelig bør plateanmeldere bare gi terningkast, og drite i selve teksten...)
Jeg har Silver Side Up og synes det er noe av det beste som er utgitt i denne sjangeren på lenge. Har dere hørt på How you remind me og Too Bad? Jeg kan bare ikke få nok.
NICKELBACK RULES!
Nickkelback har lyktes...! Det vil jeg si! Jeg er nok enig i at den kan være litt lik Lifehouse, Live og Creed noen steder, men til gjengjeld er disse bandene levende legender etter min mening. Dette er bra dere! Kjøp den, det er totalt verdt det. Sang nr. 2 (How You Remind Me) er en toppsang alene, men det er også masse annet snadder på denne CD-en.
Rett og slett snadder...!!!!
Dette her er noe av det beste jeg har hørt! Nydelige tekster, og en trøkk på låtene som e super! Vil virkelig anbefale denne platen til alle andre lyttere!
De har lykkes i å skape en hitsong, som flyter rundt ute på etern, og mange ganger er det det som trengs for success.
Men jag tror neppe de greier å følge opp denne platen med noe som helst nyskapende.
Vi får bare gratulere Nickelback for å ha skapt sig en litt mer sikker økonomisk situasjon, men det kommer neppe vare.
Jeg spår 2-3 hitsonger og det var det med NickelBack
Jeg skal på konserten i kveld og jeg gleder meg selvfølgelig. Anmelderen må ha hørt på dette albumet klokka 9 søndag morgen etter en hard natt hvor han først drakk seg drita, så ble dumpet av dama for deretter å ha fått juling og krabbet hjem i fortvilelse av at hele det patetiske livet han en gang hadde har gått opp i røyk. Dette er ikke så kommers rock som mange vil ha det til. Greit de har how you remind me på topp20 men de har jo minst 6 andre sanger som er bedre enn den. Ikke alle er på dette albumet men silver side upp er definitivt det beste de har kommet med hittil. Det har jo bare blitt bedre og bedre og bedre skal det bli hilsen en stoooor nickelback fan på 19 fra den harde østkant
Jeg var på konserten i går, de er minst like bra live som på plata. Si hva dere vil, men Nickelback har mer enn bare How You Remind Me, jeg liker alle låtene på skiva, spesielt så er Never Again bra. Noen som fikk med seg hva oppvarmingsbandet het også? De var jævlig bra de også....
De spiller jo bedre live enn de gjorde på CDen!!! Konserten tok jo helt av. Heldig som jeg er fikk jeg plekteret til Chad og det er jo moro for jeg spiller gitar. Men de har i såfall seks sanger som er bedre enn How You Remind Me.
Er det noen som vet om de kommer tilbake til Norge? Ta kontakt på e-mail hvis noen vil snakke om bandet eller konserten da.
Likte du ikke CDen første gangen du spilte den? Stapp den inn en gang til. Det var det jeg gjorde, og jeg er nå Nickelback fan av dimensjoner!!
Var på konserten på fredag, og det er en de to beste konsertene jeg har vært på i mitt liv. Det er helt utrolige live!
Var det noen som var igjen inne på gulvet ca. 10 min. etter at konserten var over? Det var jeg heldig nok til å være, for Chad kom ut for og ta en øl og snakke med de som var igjen. Fikk både autograf og klem! Det er måten og behandle fansen på det!!
Er det noen som har play-lista fra fredag? Hadde satt kjempe pris på om noen kunne maile den over til meg Oh ja... Bandet som varmet opp var Span...
Kan man si noe annet enn at: NICKELBACK F****** ROCKS!!
...den fikk jeg selvfølgelig ikke lagt ut første gang...
Den er janne_dc@email.com
Det er bare å ta kontakt...
Jeg rotet meg inn på Rockefeller på fredag, mest for å se support-bandet Span og konsumere grisedyr øl.
I tillegg fikk jeg noen glimt av kvekdens headliner, Nickelback, og større "mannskit" skal en lete lenge etter.
Til det meeeget unge publikummet, der undertegnede merket å fortsatt ha draget på tenåringssnellene, vil jeg bare si en ting; Kjekt å se rock på listene igjen, men for all del let dere tilbake i historien og oppdag originalene!!
Mvh.
Peder.
Etter at jeg først hørte How You Remind Me på radioen var jeg ikke noe særlig begeistret over Nickelback! Dette kunne jo vært Creed for min del, og jeg er ikke no' fan av dem.
Men jeg bestemte meg for å gi disse gutta en sjanse og dro så til Rockefeller 22. februar... og det angret jeg ikke på; Samspilt rock'n'roll på sitt beste med en del "hit-sanger" på lager!
Dagen etter dro jeg ned til sentrum for å kjøpe denne Silver Side Up-skiva i håp om å gjennoppleve det herlige minnet fra gårsdagen... selv om vi vet det teknisk sett er umulig, men dere skjønner vel poenget, hva!?
Etter å ha hørt gjennom skivas 40 minutter ble jeg sittende igjen med en god følelse, men som den kjære anmelder skrev, så husket jeg ikke noe særlig fra denne lytteropplevelsen... bare at det var en positiv opplevelse!
Hadde hørt How You Remind Me et par ganger på radioen og tv og og syntes det var helt knall, hoppet på sykkelen og kjørte til butikken og kjøpte CDen. Da jeg hørte den hjemme syntes jeg den var litt tam og rar, men andregangen da jeg kjørte den opp på 150db ble det noe helt annet. Hele opplevelsen av melodi og tekster var helt genialt og fengende, men på litt lavere volum var det ikke helt det samme, så denne CDen MÅ spilles HØYT og hardt. Da får du kick....
Til alle dere som virkelig liker dette. Ta en titt på Håkon Moslets artikkel om nu-metal. Der kan dere kanskje lære et par ting. Skal du høre nu-metal så skaff deg første cd'en til Limp Bizkit eller de 3 første KoRn cd'ene. Det er først da du får vite hvaslags nu-metal som er verdt noe. Det andre er bare resirkulert møkk som spilles enkelt med power chords på gitaren. Hør heller på genuiniteten til mange melodiske black metal band. (Children of Bodom, Nightwish, Eternal Tears of Sorrow eller In Flames).
Helt for bunnløst jævlig new metal møter grunge greie med overprodusert produksjon (som like gjerne kunne blitt gjort av Max Martin)
Tenk deg dette marerittet:
To av "rockens" værste band:
Creed og Limp Bizkit.
Mix disse to å hva får du?
Svaret finner øverst på siden, der man faktisk kan finne en anmeldelse med overskriften "McMetal Meny 3"
Jaja. Kidsa må få noe å kose seg med. Dette er "rock" skapt for fjortisjenter og gutter. De tar den overfølsomme vokalen fra Creed og grunge (jentene) og mixer den med såkalt "harde" riff. (guttene)
Vel. Dem om det.
- respect the rock
Nickelback er virkelig bra!!
Som Chris Psycho, Kick-ass Rock'n'roll Performer skriver, er dette bare musikk for fjortiser. Jeg er fjortis - og jeg digger dette, og så hva?
Vi fjortiser må da også ha noe å høre på!!
Jeg kan høre How You Remind Me igjen og igjen, og igjen uten å gå lei, det må da bety at dette ikke er så helt verst... eller?
Tenk at eg digga sangen How you remind me av Nickelback, men vennina mi sigrid fekk meg på bedre tanker og no høyrer eg på System Of A Down.
herregud, dette albumet var bare tragisk!!! vi vet de kan bedre.
stakkars mann, kan ikke noen gi mannen en doc? det høres ut som han har kritt i halsen jo!
vel, vel. vi får håpe det neste blir bedre..