cover

Homemade Sin

Dan Baird & Homemade Sin

CD (2008) - Jerkin' Crocus

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Sørstatsrock / Rock'n'Roll

Spor:
Damn Thing to Be Done
Crooked Smile
Two for Tuesday
Runnin' Out of Time
Just Can't Wait
Lazy Monday
Cryin' to Me
I Know What It's Like
She Dug Me Out
Well Enough Alone
Champagne Sparkle
I Can Do Without You
Oh No, There She Goes
Hellzapoppin'

Referanser:
Georgia Satellites
Jason and the Scorchers
BoDeans
The Black Crowes
The Replacements

Vis flere data

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Fortsatt konge

Dan Baird er en fanebærer for hvor bra ujålete rock kan være hvis det bare spilles med masse hjerte.

Dan Baird står høyt på min helteliste. Etter å ha hatt sin tid i rampelyset og på Billboard-lista med Georgia Satellites, har han de siste 20 år stort sett gjort akkurat som han vil, upåvirket av hva markedet måtte ønske. Og det Baird vil er å spille rock - høyt og uten fiksfakseri. Med sin uflidde stil med langt, pistrete hår, en gigantisk glippe mellom fortenna, slitt t-skjorte, ufikse jeans og tynnslitte pub-til-pub sko er han en markedsførers mareritt i musikksammenheng. Men innvidde vet at plater med Baird på gitar eller i produsentstolen er en garanti for svett og ærlig rock.

Dessverre har han ikke gitt ut særlig mye under eget navn. Etter den über-nydelige klassikeren Love Songs for the Hearing Impaired (bare tittelen!) har bare den halvslappe oppfølgeren Buffalo Nickel kommet fra Baird de siste 15 år, hvis man ser bort fra samleren Out of Mothballs, en dobbel live skive og samarbeidsprosjektet The Yayhoos. Det er derfor et sant svir når han nå kommer med nytt studioalbum. Og mannen har ikke tapt seg. Homemade Sin er kompromissløs sørstats-rock, pakket med tunge gitarer, hissige trommer og deilig analog lyd.

Med seg på laget har Baird salige Warner Hodges fra Jason & The Scorchers på gitar, og i tospann med Bairds egen gitar utgjør dette en våt drøm for rock'n'roll gitarister. Vi snakker tjukk, tjukk gitar med fokus på fete riff fremfor onanering nedover halsen. Bairds stemme er etter min mening en av de tøffeste der ute. Ikke alltid pen å høre på, men med et herlig snerr og bøttevis med hjerte. Få slår vel hardere på trommene enn Magellan, og sammen med veteranbassist Keith Cristopher utgjør han et fundament du kan bygge stor rock på.

Sammen har dette stjernelaget skrudd sammen en plate som sitter som et skudd. Det er ingen innertier, først og fremst fordi Baird av og til roter seg bort i litt baktunge låter som ikke klarer å lette. Seig, dronete rock er lissom ikke Bairds styrke. Han lykkes langt bedre da tempoet skrus opp og det skramlete kompet bykser av gårde med snert, og doble gitarer fyres opp for heftig duellspill. Heldigvis er det plenty av denne type låter på plata. Damn Thing To Be Done, Two for Tuesday, Lazy Monday og I Can Do Without You har alle denne magiske miksen mellom å være smarte og fengende, men samtidig tøffe i trynet. Disse minner en del om Black Crowes' The Southern Harmony and Musical Companion.

Best er imidlertid låtene som nesten tangerer låtmaterialet på Love Songs. Her er det tre av dem, og alle er verdt inngangsprisen alene. Just Can't Wait, Oh No, There She Goes og Hellzapoppin' har alle manisk gitarriffing, vindskeivt piano, rock 'n roll koring og tekster inspirert av mislykket kjærleik og vill ungdom på avveie. Svært, svært få lager rock i denne tapningen. Det er tilsynelatende latterlig enkelt bygd opp, men utrolig vanskelig å få til å svinge fordi det ikke kan gjøres for perfekt eller etter boka. Det må en skjødesløs tilnærming til for at det skal låte ekte, litt sånn som Stones hørtes ut i gamle dager. Homemade Sin er albumet Stones hadde laget hvis de fortsatt hadde råskapen i seg. Keith Richards har nok fortsatt hjerte, men Baird er all heart, som det heter.

I tillegg er Baird og karene i bandet fryktløse landeveiskrigere og kommer til Norge, på Smuget 23. oktober. Da er det bare å kjenne sin besøkelsestid. Kjøp dette albumet, krydre med de beste låtene fra Love Songs og Georgia Satellites-tiden og møt opp for fest på Smuget.

Du kan bli vitne til den eneste genuine rocke-konserten på Smuget på minst 10 år.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Neurosis & Jarboe - Neurosis & Jarboe

(Neurot)

Legg to pinner i kors. Ta et hvitløksbad. Be din siste bønn. Dørene til mørkets rike skal nå åpnes og du inviteres med inn.

Flere:

Gluecifer - Basement Apes
My Dying Bride - Songs of Darkness, Words of Light