Being Everything, Knowing Nothing
CD (2003) - EMI Virgin 
/ EMI Virgin
Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3
Genre:
Pop
Stiler:
Poprock
Spor:
House on Fire
Inparticular
Winterland
Surfer Girl
Trendsetter
Elephant Man
Mr. Innocent
The Birmingham Ho
Gravedigging
Opera
Cecilia Carter
I'll Be Good
Referanser:
The September When
Se også:
I'll Come Back And Love You Forever - Morten Abel (2001)
Delikat pop og noe tøys
Den norske popkongen har gitt ut sitt fjerde soloalbum hvor han viser ulike sider.
Del på Facebook08.01.2004
På slutten av 80-tallet slo Morten Abel gjennom med bandet September When og ble, etter som årene gikk og platene solgt, en anerkjent popskikkelse på Norges musikalske kart. Morten hadde alt. En vokal med personlig karakter, evnen til å mekke gode poplåter og et ytre som egner seg bra på platecover. Han forsvant aldri fra bransjen (til noens frustrasjon og til manges glede), men gikk solo etter bruddet med The September When i 1996. Han ble villere, oste av mer selvgodhet og gjorde vel egentlig alt for å skille seg ut. Med andre ord: han er ikke akkurat pressens yndling (ikke kom og fortell meg at Dagblad-journalistene som sendte plata til England, ikke visste hvordan de ville flire av en internasjonal Abel-invasjon). Irriterende nok for mange, smiler Morten like tappert og selvgodt, og holder konsert i Slottsparken. You go, girl!
Nå glemmer vi alt dette hurlumheiet rundt mannen og bransjen, og tenker musikk. Being Everything, Knowing Nothing er en slags diger fest der alle slags impulser er velkomne. Selvfølgelig er det like poppet som før, og vi finner innslag av rap (grøss), østelige toner (funky), etniske vokalimitasjoner (folketoner) og selvfølgelig mange abeligøyer. Ha!
Første singelen ut, The Birmingham Ho, er rett og slett ganske teit, selv om refrenget er fint nok. Teksten er teit og rappingen er teit. Men bortsett fra denne og den dance-aktige vanvittig kjedelige sistelåt, er plata fylt med gode, lyttervennlige poplåter. Litt corny her og der, men man blir faktisk ganske munter av å høre på. Personlig foretrekker jeg Abel når han er i det mer balladete hjørnet – Lydia var en meget fin låt fra plata Snowboy, by the way. Noe av dette skinner gjennom i Winterland. Den tøffeste er definitivt Surfergirl, som gir en litt seig rockefølelse: litt temperament og litt skinn.
Noe jeg både liker og misliker ved plata, er at den skifter humør ganske ofte: fra det tullete, til det tøffe og til det såre. Problemet ligger i at noen låter fungerer bra, andre ikke.
For å nevne noen sanger som er lette å bli glad i: Trendsetter, Winterland og Opera er alle meget fine poplåter. Tekstene er ikke av det dypeste eller poetiske slaget, men allikevel litt underholdende: "I asked you where you want to spend the weekend / No I don't believe you're going to Mars" (Surfer Girl) og "Why's white snow blue/ Reflections from the sky, I think" (Winterland). Litt filosofisk der i gården?
12 låter. Tre litt tøysete eller stygge (The Birmingham Ho, I'll Be Good og Elephant Man). Ni flotte eksempler på at Abel er en av Norges fremste låtskrivere.
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
Daniel Norgren, Driv 26. januar 2012
Med blues i blodet og soul i stemmen varmet Daniel Norgren vinterkalde Tromsø. En strålende konsertkveld som også innbefattet comeback med Tommy Tokyo - nå som soloartist.
Bob Mould til Øya
Sugar-klassikeren og 20-års jubilanten Copper Blue fremføres i sin helhet.
Vidar Vang til Bukta
Med ferske Sidewalk Silhouettes i kofferten er Vidar Vang klar sommerens Buktafestival.
Groovissimo
The Modern Lovers - Modern Lovers
(Beserkley / Sanctuary)
Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.
Tidligere:
Dummeste jeg har lest at Elephant Man er en stygg låt, den er en klassiker. I'll be Good er hvis ikke anmelderen har fått det med seg, bare et tullespor som Abel alltid pleier å legge som siste spor på platene sine. (fergemannen, tulipz re-mixen som kommer etter at I Always Thought the World..