cover

Poison & Snakes

Liz Janes

CD (2004) - Asthmatic Kitty / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Americana / Gospel / Blues / Countryrock / Folk / Indiepop

Spor:
Wonderkiller
Streetlight
Poison & Snakes
Sets to Cleaning
Ocean
Vine
Deep Sea Diver
Desert
Go Between
Baby Song

Referanser:
Paula Frazer
Jolie Holland
Neko Case
Carla Bozulich

Vis flere data

Se også:
Say Goodbye - Liz Janes (2010)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Thelma & Liz

'I want to play guitar like Son House and sing like Mavis Staples'

Det har etterhvert blitt en del slike damer, de som har vendt tilbake til "røttene" etter noen år i indierockens eller post-punkens tjeneste. Paula Frazer (Tarnation), Neko Case (The New Pornographers), Carla Bozulich (The Geraldine Fibbers) og Jolie Holland (Be Good Tanyas) er bare noen artister som svever forbi i farten. Legg et nytt navn til denne rekken. Liz Janes har en mer punk-orientert forhistorie, men også hun har vel funnet at en så sterk stemme kan brukes til så mangt. De siste årene har hun vært tilknyttet det oppegående selskapet til Sufjan Stevens, Asthmatic Kitty og den store familien der som faktisk har gjort "kristenrock" til et hedersbegrep i indiekretser. På sitt andre album har hun også med seg et bredt utvalg hjemme fra San Diego; Rocket From the Crypt, Black Heart Procession og Three Mile Pilot er representert sammen med folk fra for eksempel Castanets, Danielson Famile og Soul-Junk. Denne sammensetningen gjenspeiles også på platen, som feier over en rekke stilarter under Liz Janes myndige ledelse. Hun skramler mer enn medsøstrene nevnt innledningsvis, og kvier seg ikke for å vise frem sine punka sider. Men her er også sterke elementer av folk, gospel, blues og country.

Det som skuffer meg mest på Poison & Snakes er hvor lenge Janes venter før hun presenterer sine aller beste kort. På Vine får hun til fulle vist hvor sterk stemmen hennes kan være der den ljomer fjellimellom, mens hymnen Desert er en usigelig vakker trompet/strykerbasert soveballade som bringer oss langt inn i ørkennatten med det gjentagende koret: "O desert..." Og mens vi er inne på geografi, her er også to fra våtere elementer: Ocean er den mest innyndende visen på platen. Lang, mørk og røykfylt holder Janes her stemmen nede og akkompagneres kun av litt slagverk og en akustisk gitar. På Deep Sea Diver bringes like gjerne hele gospelkoret inn, altfor kort, og skaper en hallelujah-stemning jeg gjerne kunne hørt mer til. Den første halvdelen av Poison & Snakes er heller ikke direkte b-vare. For om ikke låtene i seg selv slår meg i bakken med sin kombinasjonen av slarkete gitarer, countryrock og blåsere, så har Liz Janes stemme nok til å bære det meste, til og med uoriginal riffrock som Streetlight og skeiv barcrooning som på tittelkuttet. Hennes faste trekk ser ut til å være å tillate partier av all-skramling som hun kan ri på et stykke, før hun tar det hele ned igjen, som for å vise en slags kontrast. Det er et vel utprøvd grep som ikke funker mer enn måtelig - som vanlig.

"I want to play guitar like Son House and sing like Mavis Staples" har hun uttalt en gang. Det er jo et klart definert mål hun fortsatt kan strebe etter. Innen rekkevidde er det også, og ingen skulle ta skade av å følge prosessen.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Diverse artister - Østfoldminner

(Normann)

En døråpner til glemt populærkultur og et panorama over en rik underskog av musikalsk og poetisk talent.

Flere:

Serena Maneesh - Serena Maneesh
The Megaphonic Thrift - Decay Decoy