cover

Mortal Mirror

Quix*o*tic

CD (2002) - Kill Rock Stars / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Goth / Bluesrock / Indierock

Spor:
Ice Cream Sundae
Anonymous Face
Open Up the Walls
The Breeze
Mortal Mirror
Sitting in the Park
Forget to Sing
On My Own
To This World I Must Give In
Tell It Like It Is
Masterpeaceful
Lord of this World

Referanser:
Siouxsie & The Banshees

Vis flere data

(1 / 7) (1 / 7) (1 / 7) (1 / 7) (1 / 7) (1 / 7) (1 / 7)


Vlah! Look at me, I'm gothic!

I det usannsynlige møtet mellom bluesrock og goth skal ikke coverlåtene være det mest interessante.

You can't judge a book by it's cover, heter det seg på godt norsk. Uansett må jeg innrømme at jeg fikk bange anelser da jeg så coveret til denne skiva. Det vi blir presentert med er ett plagsomt stereotypt sort/hvitt bilde av to goth-jenter og en kappekledd skikkelse som drikker te. Ooh, evil. Hadde Kill Rock Stars begynt å gi ut goth-grupper? Til tross for at labelen har gitt ut mye ymse, var dette noe av det siste jeg hadde forventet meg. Nå er det selvfølgelig ingen direkte regel som angir sammenhengen mellom platecover og innhold - skivene med de mest smakløse omslag kan erfaringsmessig like gjerne gjerne være de beste. Det er ikke tilfellet her.

Disse Kill Rock Stars-debutantene består av bassist Mick Barr, samt søstrene Christina og Mira Billotte som veksler på vokal, gitar, og trommer. Det de presenterer er en syltynn suppe av gothaktig bluesrock. Det åpner med låta Ice Cream Sundae som durer avgårde med et irriterende bassriff og tynn vokal med matchende tekster:

"Walking through a circus of
Bloody ghouls and perfect fools
Stupid little people who
Think that they make all the rules
Come on try it
And maybe if you like it
You can buy it"

Allerede etter to spor med disse kjedelige bluesrock-riffene - overlagt med en umiskjennelig goth-stemning - hadde jeg lyst til å slå av, men jeg bet meg i leppa og lot skiva snurre. Jeg oppdaget etter hvert at det faktisk er noen låter på skiva som fungerer helt greit. Da kom det heller ikke som noe sjokk at jeg oppdaget at disse tre sporene er coverlåter av henholdsvis Billy Stewart, Aaron Neville, og Black Sabbath(!). Spesielt Billy Stewart-coveren Sitting In The Park fungerer rimelig fint. De to øvrige coverene, Tell It Like It Is og Lord Of This World leveres greit, men de hever først og fremst standarden på skiva fordi Quix*o*tic selv ikke er i stand til å skrive en eneste anstendig låt.

Bandet prøver å "krydre" låtene med små variasjoner og mellomspill som de håper på at skal virke lekne. Disse små eksperimentelle utfluktene virker bare påtatte, og er ikke på langt nær nok til å redde disse forferdelige tynne låtstrukturene. Det er egentlig hensiktsløst å trekke fram noen enkeltlåter bortsett fra nevnte coverne, da alle høres plagsomt like ut. Skiver som dette er vel nedturen med å være musikkanmelder. Noen 13 år gamle goth-jenter med tilbøyning til masochisme vil kanskje kjøpe denne skiva. Alle andre anbefaler jeg å styre langt unna dette makkverket av ei plate.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Information - Biomekano

(Rune Grammofon)

Totalt gjennomført plate. Burde vært gangbar som avgangsprøve på Arkitekthøgskolen.

Flere:

Le Corbeau - Moth on the Headlight
Love - Forever Changes