cover

The American Adventure

The Electric Soft Parade

CD (2003) - BMG / BMG

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Britpop / Indierock / Psykedelia

Spor:
Things I've Done Before
Bruxellisation
Lights Out
The Wrongest Thing In Town
Lose Yr Frown
The American Adventure
Chaos
Headachville
Existing

Referanser:
Doves
Oasis
The Thrills
Teenage Fanclub

Vis flere data

Se også:
The Human Body EP - The Electric Soft Parade (2005)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Ut på tur, aldri sur...

White-brødrene leverer en ny selvsikker og sterk post-britpopper med inspirasjon fra USA.

Etter å hå blitt skubbet av veien av et The Doors-tributeband i kampen om navnet The Soft Parade, la Alex og Tom White til 'Electric', og ga ut fine Holes in the Wall i 2001. The American Adventure er navnet på oppfølgeren, oppkalt etter en fornøyelsespark. Til tross for disse amerikanske assosiasjonene er likevel musikken The Electric Soft Parade leverer sterkest influert av den britiske scenen, dog med innspill blant annet av amerikansk rock og neo-psykedelia. Noe de gjør på mesterlig vis.

Manchester-brødrene er tydelig inspirert av gamle britiske helter, som sambygdingene i Oasis og skottene i Teenage Fanclub. På The American Adventure presenterer The Electric Soft Parade - uten å blåkopiere noen, vel å merke - et knippe fengende indielåter som er perfekt å ha med seg på bussen eller kanskje ut på en lengre reise (det er som kjent ikke bare ambient som er fint å høre på når trær eller skyer suser forbi). Nå kan TESPs nye skive selvfølgelig også nytes i ro, men jeg tror i hvert fall at den optimale effekten kommer ved å høre på The American Adventure når du er ute på et lite eventyr.

Den nye skiva trekker sterke paralleller til et annet Manchester-band, nemlig The Doves' drømmende britpop. TESP er dog noe lystigere i uttrykksmåten, og med sterkere vekt på det autentiske. En musikkstil som britpop kan fort virke noe monoton, men dette unngår duoen gjennom kvalitet, variasjon, dynamikk, litt neo-psykedelia, Teenage Fanclubs berømte luft, litt Pavement-gitarer, flotte popharmonier, samt en til tider spennende utradisjonell låtoppbygging med mang en overraskelse i bakhånd. Dette gjøres med en tilnærming hvor veksling mellom tøffe riff, nydelige melodier og søte beatleske refrenger samles i en spennende blanding. Ikke akkurat en atombombe, men en rimelig fiffig rakett (atombomber er forresten ganske skumle ting).

Se bare på hvordan de bruker denne oppskriften i Lose Yr Frown: Den starter med et The Bends-aktig repeterende gitarriff på et enkelt komp, vandrer gjennom en fengende synthfigur, tar en ørliten Teenage Fanclub-aktig luftepause før Alex White fører inn en smått melankolsk og behagelig rusten vokal i lydbildet

Lets begin again
and take me back to then
I want to see the end
of what has gone before
and I'll be grateful for
the things I had before
I couldn't miss you more
Than I do now

Deretter fyller de låta med et fyldig, sukkersøtt beatlesk refreng hvor Alex White legger stemmen i et litt mer sprudlende, men samtidig varmt og behagelig leie - en stemme som for øvrig minner veldig om Conor Deasy fra The Thrills:

But don't try to shut me out
when all I want is what you have
and in time you know that all of this will pass

Slik veksler låta nydelig før den mot slutten bygger en bro av en kraftigere og mer solid sort på vei tilbake til det lystige refrenget. Denne smakfulle bruken av kontraster, samt en fint balansert blanding av tøffe rock- og snille pop-elementer, er viktige opplevelser i forhold til ikke å gå så fort lei av denne plata. Tittellåta byr også på en slik kontrast. Her dras vi inn i en litt mørk reise gjennom det dystreste TESP byr på denne skiva, før det plutselig bygges opp til den lykkeligste "Teenage Fanclub-melodien" jeg har hørt på lenge. Hele sporet serveres med enkle, men spennende psykedeliske innspill av ymse slag, og den driver deg framover mot lyset.

Til tross for amerikanske innspill av neo-psychedelia står forankringen til TESP hele veien i indierocken og britpopen. Dette gjør de med en selvsikker stil, og The American Adventure byr heldigvis ikke på et eneste dårlig spor. Rett og slett en meget flott plate. Det helt store kicket uteblir, men britene haler i land en fortjent femmer. Med andre ord: Ikke den viktigste skiva i år, men et meget fint bidrag til et flott år med mengder av bra musikk.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Trygve Seim - Sangam

(ECM)

Jorda sett fra 10 til 1000 meters høyde. Man trenger ikke å bryte gjennom atmosfæren for å bli vektløs.

Flere:

Old Man Gloom - Christmas
Ghostface Killah - Fishscale