cover

The Great Northern Whalekill

Mínus

CD (2008) - One Little Indian / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Hardrock / Stoner

Spor:
Cat's Eyes
Black and Bruised
Shoot the Moon
Kiss Yourself
Throwaway Angel
Not Afraid
Rip It Up
Rhythm Cure
Futurist
Shadow Heart
Weekend Lovers

Referanser:
Kyuss
Queens of the Stone Age
Foo Fighters
Helmet

Vis flere data

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Steinene fra Island

Islandsk stoner-rock skal erobre av verden med et smakløst cover og tøffe riff. Resultatet blir at de kommer et lite stykke ned i Europa.

Når jeg tenker på musikk fra Island skal jeg ikke legge skjul på at jeg tenker på originale og innovative artister. Mínus er også fra Island, men har absolutt ikke modernisert eller utviklet rocken i noen retning, men dette gjelder vel for de fleste utgivelser, uavhengig om de kommer fra sagaøya eller ikke. Mínus har derimot en kjærlighet for hardrock og kan arkiveres sammen med band som Queens of the Stone Age, Foo Fighters og Kyuss.

The Great Northern Whalekill er bandets fjerde fullengder. Det forrige albumet som kom i 2003 fikk oppmerksomhet utenfor Island og høstet gode kritikker i internasjonale musikktidsskrifter. Nå har både bassist og gitarist forsvunnet, og med nye medlemmer inn og nytt plateselskap har de fått med seg Joe Baressi i produsentstolen (Queens of The Stone Age, Melvins, Tool m.fl.). Oppmerksomhet med utgivelsen får man også gjennom albumets tittel og et cover som viser en kropp, trolig mann, som er relativt fyldig.

Etter flere gjennomlyttinger så kan jeg fastslå at albumet holder en helt OK standard, og at det er lagt stor vekt på låtarrangementer. Dessverre så blir jeg ikke revet med og begynner å tenke at det er noe feil med hele sjangeren. Queens of the Stone Age har vel heller ikke på de to siste albumene vært i nærheten av The Songs for the Deaf (2002), men det blir kanskje feil å trekke paralleller mellom Mínus sitt siste album og klassikeren til QOTSA.

Første halvdel blir helt ordinær stoner-rock uten at det er dårlig, bare at jeg ser frem til neste låt. Det er faktiskt siste halvdel av plata som er mest spennende, som på Rip It Up, der innledningen høres ut som Aerosmith. Etter en glitrende start så blir resten en slags hardcoremetall. Men sammen med Not Afraid er disse platas beste spor.

Mínus klarer å ha tillegg til de tradisjonelle riffene en viss variasjon og oppfinnsomhet ved den enkelte låt, men det er selve låten – det essensielle som er for svakt. Det er ingen låter som ligner en klassiker, eller en som jeg absolutt må høre en gang til. Derfor blir det at jeg sitter igjen med svært lite, jeg trenger ikke å spole tilbake eller trykke på repeat-knappen.

Helhetsinntrykket av Mínus blir dermed på det jevne og The Great Northern Whalekill har akkurat blitt sånn midt på treet.

comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Hex-Trem? Nostalgie de la Boue

Geir Levi Nilsen har lest boken XTRM - Krig I Oslos Gater av Jan Kallevik.

Podium

Hovedsiden / Siste:

Til Vigdis av Jan Garbarek
06.04.14 - 17:56

Indie band i Oslo søker trom...
23.03.14 - 15:52

Bassist sökes till osloband
17.03.14 - 22:40

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo