cover

Gather, Form and Fly

Megafaun

CD (2009) - Crammed Discs / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Eksperimentell / Alternativ / Bluegrass / Folk / Americana / Sørstatsrock / Frifolk

Spor:
Bella Marie
Kaufman's Ballad
The Fade
Impressionists of the Past
Worried Mind
The Process
Solid Ground
Darkest Hour
Gather, Form and Fly
Columns
The Longest Day
Guns
Tides

Referanser:
Akron/Family
Crosby, Stills & Nash
Bowerbirds
Fleet Foxes
Eugene Chadbourne
The Band

Vis flere data

Se også:
Bury the Square - Megafaun (2008)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Det brenner i skogen

Megafaun er et folkband som med letthet rir over alle genrehindre.

Megafaun er trioen Bon Iver forlot for å bli soloartist. Han har fått mye skryt de siste par årene, men sannelig stiger bandet hans opp som vel så interessante. Med Gather, Form & Fly fortsetter de ferden fra 08-debuten Bury the Square (5/7 på groove), de har utviklet seg ytterligere og endt opp med en plate mettet på opplevelser. Utelukkende positive.

Som antydet i vår tidligere omtale er Megafaun et band som ikke ser begrensninger i sin musikk, og de deler en eklektisk lekenhet med sin frender i Akron/Family - om enn ikke riktig så springende. De er mer bundet i det jordnære uttrykket; bluegrass, fjellcountry og blues, men kvier seg ikke for å male med mer impresjonistiske penselstrøk. De samarbeider like lett med rustfolkerne i Bowerbirds som minimalisten Arnold Dreyblatt, de synger vestkystharmonier som Crosby, Stills & Nash det ene øyeblikket, og kaster seg ut i ramsalt banjo-impro fra Appalachene det neste. Her kan det legges til at alle tre har skolert jazz-bakgrunn, som kanskje forklarer at de kapable til å holde på med den slags uten at det blir altfor freaky-deaky.

Ok, jeg kan styre meg for den noe gampete bluesen Solid Ground, men bortsett fra disse fire minuttene er det lite daukjøring her. Platens umiddelbare vinner, The Fade, er forøvrig en av årets flotteste poplåter. Jovial er også den tradisjonelle feleslåtten The Longest Day, en låt som egner seg like godt på lokalet som i kredrike klubblokaler. Ellers finner de fremdeles rom for å mikse feltopptak, afrikanske trommer og leirbålallsang (Darkest Hour), nedpå jazzfolk (som i tittelkuttet) og ikke minst et par nydelige viser av det mer intime slaget (Kaufman's Ballad, Tides). Det Graceland de besøker på Columns huser for øvrig både Paul Simon og Willie Nelson (før de mot slutten skrur seg langt bort i romfarten).

Dette er 50 minutter med americana av alle slag, fra alle tider - og Megafaun minner om at banjo og cowboyhatt kan være så langt fra reaksjonært som det er mulig å komme.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo