Flat Pack Philosophy

CD (2006) - Cooking Vinyl / Bonnier Amigo

Genre:
Pop

Stiler:
Poppunk

Spor:
Flat-Pack Philosophy
Wish I Never Loved You
Sell You Everything
Reconciliation
I Don't Exist
Soul Survivor
God, What Have I Done
Credit
Big Brother Wheels
Dreamin
Sound of a Gun
Look at You Now
I've Had Enough
Between Heaven and Hell

Referanser:
The Stranglers
The Undertones
The Damned
Rancid
Soup Dragons

Vis flere data

Ny plate med gamle helter på tomgang

'Flat Pack Philosophy' føyer seg inn i rekken av unødvendige utgivelser fra bandet

Av Magne Johnsen

24.02.2006 (opprinnelig fra pstereo.no)

I perioden 1977-1979 var britiske Buzzcocks stolte leverandører av snerten punkrock. Som en del av en legendarisk scene skilte Pete Shelly & co. seg ut med en tilnærming til punk basert på melodisk popteft. Gjennom, først og fremst en rekke glitrende singler skrev Buzzcocks seg inn i historien. Låter som "Ever fallen in love", "I don't mind" og "Whatever happend to..?" høres uforskammet friske og catchy ut i dag, nesten 30 år etter at de kom ut på vinyl – i det deilige sjutommer-formatet. Jeg anbefaler på det varmeste samlingen "Singles going steady", som ble nyutgitt på CD for noen år tilbake. Her er alle de klassiske singlene fra 77-79 samlet på en plate som viser hvor bra bandet en gang var.

Det var tider det. Hva så med Buzzcocks anno 2006? Det er tydelig at Pete Shelly har sett at comback og masse penger har vært drivkraft for mange gamle storheter. Jeg forstår også at en ny plate må til hvis bandet skal være headlinere på festivaler til sommeren. Jeg skjønner også at Shelly er litt snurt for at Buzzcocks ikke har fått den oppmerksomheten de burde, i et historisk perspektiv. Men jeg forstår ikke nødvendigheten av å gi ut et så flatt produkt som denne nye plata vitterlig er.

Jeg har virkelig forsøkt å like "Flat-pack philosophy". Plata er blitt spilt flere ganger om dagen - når jeg har kjørt bil, under husvask og i fylla. Ingen av tilstandene har fått fram mer enn et skuldertrekk. Det låter velprodusert, kjedelig og ikke minst anonymt. Glatt er et annet ord jeg bare må nevne. I små porsjoner høres det ganske tøft ut, men det blir rett og slett irriterende kjedelig etter hvert.

Pete Shellys stemme låter fremdeles flott og bandet bråker fremdeles kontrollert - i en form som må karakteriseres som mer powerpop enn punk. Desverre føles det som om formen denne gangen har vært viktigere enn innholdet. Men rett skal være rett. Låter som "I've had enough", "Survivor" og "Sell you everything" viser at Pete Shelly fremdeles har livets rett som låtskriver. Pluss også for at plata, på 14 spor, tikker inn på en drøy halvtime.

Buzzcocks har gitt ut et knippe plater siden combacket på 90-tallet. "Flat-pack philosophy" føyer seg inn i rekken av unødvendige utgivelser fra bandet. Synd, men sant, fra ei gruppe som har hatt sin storhetstid. Før 1980.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 4/10
pstereo logo