Songs of the Turly Crio

Goldoolins

CD (2005)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Folkelig fra Israel

Trio fra Israel med klare forgreninger i 60-tallet; britisk folk, amerikansk vestkystpop og tradisjonelle toner kan høres her.

Av Bjørn Hammershaug

Del på Facebook27.08.2006

"1960s California meets 16th century England... 1970s Israel meets 1930s Louisiana."

Slik beskriver den israelske trioen Goldoolins sitt musikalske ståsted. Nå hører jeg riktignok ikke så veldig mye sørstats-toner her, men resten stemmer godt. Songs From the Turly Crio er en plate der særlig den trivelige blandingen av 60-tallets vokalharmonier, lystig slaraffenpop, barokk orkesterpop og akustiske solskinnsviser utgjør størsteparten av batikkmønsteret i deres musikalske bekledning.

Det er klare trekk av både sen The Beatles (ikke minst McCartney) og Fairport Convention her, over dammen kan vi trekke frem for eksempel Randy Newman og Van Dyke Parks som relativt likesinnede. Israels pophistorie var nok aller rikest tidlig på 70-tallet, med artister som Matti Caspi/Shlomo Gronich og Chava Alberstein som produserte noen flotte, dog litt bortglemte plater (henholdsvis Behind the Sounds og Slowly, Slowly kan nevnes). Det er langs denne noe gjengrodde stien Goldoolins vandrer. Det gjør de på troverdig vis og med en klar kjærlighet til både musikkstilene og tidsperioden.

Ikke bare ser de tre ut som de har hengt rundt Haight-Ashbury siden 1967, det er lite over innholdet som hinter om at vi befinner oss i det 21. århundre på Songs From the Turly Crio (glad i ordspill er de i hvert fall, bandnavnet er for øvrig en sammensetning av etternavnene deres). Alle visene er akustisk fremført, men med variert instrumentering (bl.a sitar, trekkspill, blåsere og stryk) og med et ganske bredt stilregister. Fra melankolsk, klassisk dannede pianoballader til mer uvøren country-inspirert folkrock, alt er tilpasset deres overordnede trio-uttrykk.

For å unngå altfor mange overlappende referanser til britisk/amerikansk folk kunne de gjerne sunget flere låter på hebraisk. Bare Sheva Shanim (Seven Years) fremføres her på morsmålet og er dessuten preget av mindre "vestlig" oppbygning enn de øvrige - en interessant vri de gjerne kunne utnyttet i større grad.

En viss politisk brodd kan kanskje spores i The Man He Killed, skrevet av den britiske poeten Thomas Hardy, som etter det jeg kan lese ut av diktet handler om krigens meningsløsheter: "Yes; quaint and curious war is!" Hans ord står for seg selv - ikke minst i dag, og med tanke på skyene som dessverre trekker opp over Goldoolins tilsynelatende sorgløse toner.

Ikke la deg lure av det slappe omslaget, Songs From the Turly Crio er gjennomgående solid, forfriskende nykkefri og tydelig ektefølt, der første delen er aller best. Pretender's Lament, der alle tre presenterer seg på vokalsiden, Bed of Wood og Fantasies er tre helt nydelige døråpnere tilbake til regnbuedager, barføtte sommerdager og en slags myk melankolsk lengten som umiddelbart hensetter oss i sittende stilling med senkede skuldre og slørete blikk mot solen. Med et par unntak jeg personlig kan styre meg for; den muntre country-bluesen Country Traveler og i overkant joviale Find Her, er dette i sin helhet en fin-fin plate som fortjener litt mer enn en mur av taushet her hjemme.

Groovissimo

Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er

Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.

Tidligere: