cover

Shine

Robert Normann

DVD-Video (2006) - Normann / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Jazz

Stiler:
Gitarjazz / Standards / Swingjazz / Akustisk jazz / Evergreen

Spor:
Harry Lime Theme
Kjærlighetssmil
Gammel vise
Two Sleepy People
Lullaby of Birdland
Evergreens, medley
Pluto
Lullaby of the Leaves
Little Man You've Had a Busy Day
Nå går det mot vår igjen
All the Things You Are
When You Wish Upon a Star
Medley
Let's Face the Music and Dance
I've Got My Love to Keep Me Warm
Cheek to Cheek
Walking My Baby Back Home
Oppvaskbenken
To stubbær i F-moll

Referanser:
Django Reinhardt

Vis flere data

Se også:
The Definitive Collection 1938-41, Vol.1 - Robert Normann (2003)
The Definitive Collection 1942-54, Vol.2 - Robert Normann (2003)
The Definitive Collection 1950-71, Vol.3 - Robert Normann (2004)
The Definitive Collection, Vol.4: The Harry Lime Theme - Robert Normann (2005)
The Definitive Collection, Vol.5: Django - Robert Normann (2006)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Pausemusikanten

Normann var de korte oppholds mann, en sammenbringende faktor i kveldssendingenes tettere program.

Etter å ha utgitt fem CD-plater med opptak av Robert Normann, som dekker store deler av hans karriere, er Normann records ute med en DVD med et snes NRK-opptak av mestergitaristen i aksjon. Mange husker fra fjernsynets yngre år den pent kledde herren som ga "kunstpauser" mellom programpostene for å gi et pusterom og justere sendetidspunktene. Vanligvis var pausefiskene reservert for lengre opphold, la oss si en 10-20 minutter, mens prøvebildet kom på hvis det dreide seg som timer.

Normann var de korte oppholds mann, en sammenbringende faktor i kveldssendingenes tettere program.

DVDen Shine viser oss pausesendingene uten "avbrudd" av programmer, hovedsaklig i to brokker fra 1971 og 1974. Kunstpausene i NRK var ment å danne små opphold mellom programmene, pustehull til ettertanke og forberedelse til neste innslag. Husk på at NRK var en seriøs, folkeopplysende institusjon den gang, noe bare enkelte innslag på radioens P2 minner om i dag. Du trengte litt adspredende musikk mellom innslag om kystfiskernes vilkår i Nord-Norge og dokumentarer fra flyktningprosjektet i Kerala (et ganske typisk tenkt oppsett sånn ca. 1973). At mange brukte pausen til å sette over kaffi'n eller gå på do, var selvsagt en naturlig effekt av å legge inn pauseprogram, men for alle som led av mikroblære dengang, gir Shine en gylden sjanse til endelig å nyte Robert Normanns pausemusikk i sin upolerte helhet.

Plata åpner med et legendarisk kuriosum, ofte omtalt men lite sett, nemlig Norges første "musikkvideo" - slageren The Harry Lime Theme. Dette er sitarlåta fra filmen Den Tredje Mann, spilt av Normann og billedlagt av Erik Diesens team i NRK, 1959. Husk at ordinære fjernsynssendinger først kom igang i 1960, så dette er et virkelig forseggjort innslag beregnet på prøvesendinger. Selve videoen spiller som en rulletekstsekvens i en amerikansk b-film, med en rekke klisjésituasjoner og gangsterfilm-typiske staffasjeelementer som passerer i revy. Bildene er genremontasje uten noen handling å snakke om, med forbilder i amerikanske filmers bruk av korte billedsekvenser som ved å forstørre og fortette miljøspesifikke detaljer forteller oss at dette er "Broadway", "Storbyen", "Uteliv" etc.

Diesens forbilde er nok amerikansk gangsterfilm, og det er særlig i denne genren vi helt opp til i dag ser innslag av samme type billedmontasjer. The Harry Lime Theme-sekvensen er artig, profesjonell og tar "genren" helt på kornet. Bakgrunnen for innslaget er en anekdote om strømbrudd hos Juster på Edderkoppen og er nevnt i presseskrivet, dessverre ikke i platas innleggshefte. Synd at det interesserte publikum går glipp av dette. Jeg har nevnt det før, og må dessverre påpeke igjen at vårt absolutt ledende selskap for utgivelse av gamle dagers popmusikk, Normann records, gir lite ved dørene når det kommer til bakgrunnsinformasjon.

Hoveddelen av plata utgjøres av NRK-innslagene. For beundrere av Normann records' 5 CD-utgivelse av musikken, er nå muligheten inne til å studere mesterens gitarteknikk i ro og mak. Innslagene, først i svart/hvitt, fra 1974 i farger, viser en behersket, konsentrert Normann som utelukkende er fokusert på musikken. Han er veldig stilig å se på i de eldste opptakene, ulastelig antrukket og lett lutende med korslagte bein. Kameraets fokus er utelukkende på utøveren, og skifter mellom totalinnstilling, en halvtotal hvor vi ser Normanns overkropp og gitaren og nærbilder av Normanns ansikt er av og til klippet inn. Bakgrunnen er en nøytral, mørk studiovegg. Svært stilig er helfigurutsnittene, hvor Normann er plassert i kameraets nedre venstre hjørne, opplyst av en spot mot det mørke rommet. Skiftene mellom kamerainnstillingene er harmoniske og ikke raskere enn at vi rekker å dvele ved Normanns fingerarbeid og spilleteknikk. Jeg vil tro gitarspillende mennesker har mye å hente her.

I de eldste innslagene bare hører vi de øvrige musikerne som akkompagnerer Normann. Fra 1974 finner vi disse også i billedflaten, rommet blir opplyst og studiofargen er blå. Hans kompetente medspillere (kreditert på plata og i innleggsheftet) er like intenst konsentrerte som Normann, og det er et fascinerende skue, disse tre mennene som hver for seg tryller fram så vakre harmonier i perfekt treklang. Å tenke på at dette engang var pauseunderholdning i statskanalen, er nærmest litt uvirkelig. Nå er hvert øyeblikk fylt opp av heseblesende egenreklame for krimserier med Ane Dahl Torp og krampaktige "teasers" for forbrukerprogrammer og hiphop-fjesene i barne- og ungdomsavdelinga.

Musikken er kjent og kjær for Normannelskere, og vi kan nynne gjenkjennende med på Hoagy Carmichaels Two Sleepy People, Jerome Kerns The Way You Look Tonight, med flere. Uvante er Normanns egne, til dels intrikate komposisjoner, som merkelige Uno og den morsomme Oppvaskbenken. Det meste av stoffet overlater CD-serien, men opptakene er gjort med opp til 10 års mellomrom, så her er det mulighet for nærstudier av Normanns modulasjoner over tid.

Blant bonusmaterialet (ingen "ordentlig" DVD uten bonus!) finner vi et interessant opptak gjort privat av Normann og gitarkollega Bjørn Hellberg fra 1993, hvor virtousene spiller i gjennom en del komposisjoner i avslappede omgivelser. Her legger Hellberg vekk gitaren for å ta en røyk, og Normann gir oss en solo framføring av Uno som er platas sterkeste øyeblikk, en dyptfølt, presis og ettertenksom tolkning.

Det er noe ved hele utgivelsen som sier meg at Normann aldri ble helt ferdig med sine ting, at han hele tiden søkte i stoffet for å finne de indre tonene og trekke dem ut. Han ser ut som en analytiker i arbeid der han sitter og spiller, funderer og spiller.

Pauseinnslagene vi får se her bidro til å holde evergreen-katalogen varm gjennom 70-tallets omskiftelige musikkbilde. De er et sent eksempel på hvordan ro, pause og ettertanke var et pedagogisk moment i oppbyggingen av en TV-kveld. I dag er selvsagt pausemusikk synonymt med en rockvideo med hundrevis av klipp eller en rap-video hvor den overvektige stjernen med gullenke og silikonbimbos i armkroken rapper om å "smack my bitch up". Jøss, hva vi vant på framskrittet og Willoch-regjeringas "mangfold i eteren".

Shine er en betimelig påminnelse om hva som gikk tapt og et sårt tiltrengt dokument over Normanns kunst, sporadisk som hans plateinnspillingshistorie er. Dette er et nødvendig supplement som runder ut bildet av kunstneren.

Billed- og lydkvalitet er god, bildene skarpe og fine. Litt pixel-ujevnheter i de eldste opptakene skyldes sannsynligvis brister i de gamle videotapene og har oppstått under digitaliseringen. Det blir for rusk å regne. Dette er en av årets viktigste musikkhistoriske DVD-utgivelser. Alle Normann-fans og gitarinteresserte kan med lett hjerte gi denne i gave til seg selv.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo