cover

Yanqui U.X.O

Godspeed You Black Emperor!

CD (2002) - Constellation / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Instrumental / Alternativ / Doom / Eksperimentell rock / Sakral / Cinematisk / Post-hardcore

Spor:
09-15-00 (I)
09-15-00 (II)
rockets fall on Rocket Falls
motherfucker = redeemer (I)
motherfucker = redeemer (II)

Referanser:
Set Fire to Flames
Fly Pan Am
Sigur Rós
My Dying Bride

Vis flere data

Se også:
f#a#infinity - Godspeed You Black Emperor! (1998)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Damn yanquis

Mens vi venter på en skikkelig verdens undergang spiller GY!BE fortsatt den beste pausemusikken.

Canadas fremste ambassadører for undergang og dommedag, men også politisk engasjement og motstand, viser hvordan alt henger sammen. Sentrert rundt giganten Yanqui U.X.O (som henspiller på landminer og klasebomber; hører du Devold?!) er det tegnet et militært-industrielt konglomerat der hjørnene består av de største multinasjonale plateselskapene. I følge dette kartet sprer ikke disse lenger bare (u)kultur, men står også i ledtog med langt farligere folk. AOL Time Warner har forbindelser med Raytheon Industries (et hyggelig firma som lager Tomahawk raketter), BMG teller visstnok penger med de militære kompaniene Barry Controls og Hutchinson Worldwide, Vivendi Universal danser krigsdans med Lockheed Martin, og Sony kan holde julebord med Future Combat Technologies Inc. får vi vite.

Den andre siden viser partiet av et fly som akkurat har droppet en bombe ned på de grønne engene under. Inne i omslaget loves det at 09-15-00 "is ariel sharon surrounded by 1.000 israeli soldiers marching on al-haram ash-sharif & provoking another intifada". To lapper er tapet på innsiden - det ene er et bilde av en eksploderende bombe, det andre er et aktuelt notat fra U.S. Investigation Service, med teksten: "Identify someone you know who is not trustworthy. Explain how you have reached this conclusion". Steve Albini sitter ved kontrollspakene, tre låter/fem partier på 75 minutter venter på at avtrekkeren skal trekkes av. De ni medlemmene som utgjør Godspeed You! Black Emperor er endelig tilbake, to år etter monumentale Levez Vous Skinny Fists Comme Antennas to Heaven.

Det helinstrumentale og innflytelsesrike orkesteret har tidligere fått oss til å tygge videre på mange rare tanker lenge etter at musikkdrønnene deres har stilnet i det fjerne, og man håper de skal gjøre det samme i år.

-Do you think the end of the world is coming...?
-Well, the Preacherman says it's the end of time...
he says that America’s rivers are running dry...
the interest is up, the stock market is down
you guys have to be careful walking around here this late at night

GYBE har med slike vellykkede former for field recordings klart å gi platene en form for autentisitet, og plassert musikken inn i en større sammenheng. På F#a# Infinity (1996) innledet de med Lee Marvins dystre og rungende stemme som fikk oss umiddelbart til å grøsse:

The government is corrupt
and we're on so many drugs
with the radio on and the curtains drawn
we're trapped in the belly of this horrible machine
and the machine is bleeding to death...

På Yanqui U.X.O. har de gått bort fra denne teknikken, og med det mistet noe av effekten som forsterket deres assosiasjonsrike musikk. Derfor ser vi ikke Sharon på Tempelhøyden, vi hører ikke knatringen av gevær, knuste beinpiper eller blødende maskiner. De overlater til instrumentene alene å fungere som talerør for skapelse, undergang, Sodoma og Gomorra. Da må man unngå å ende som saltstøtter, som Godspeed nå står i fare for å bli. De lykkes ikke helt i å omforme sine meninger til musikk, ei heller å omgjøre sitt musikalske uttrykk til det sprengkraftige politiske manifest omslaget kan tyde på. Det skyldes ikke store endringer i spillestilen, snarere er det mangelen på utvikling som minner om både stagnasjon og resignasjon mer enn radikal nytenkning. De vil vel la musikken tale for seg, og det kosemetiske navneskiftet til Godspeed You! Black Emperor bidrar til å understreke at utropstegnet kun har beveget seg et par plasser til venstre denne gangen.

Etter denne noe skuffende erkjennelsen er det likevel betryggende å merke at Yanqui U.X.O. vokser langsomt inn i kroppen. Dette var nemlig en plate jeg hadde satt av de helt store superlativene til, og mange kan heldigvis brukes. Godspeed spiller fortsatt majestetisk, episk musikk med partier av himmelsk skjønnhet som hele tiden trues og veltes av gedigne krefter. De er jo ikke som rockeband flest. "Låtene" er mer som komposisjoner av lang varighet, opp til tyve minutter, og som er like mye basert rundt strykere som gitarer og trommer, med elementer fra klassisk, prog, symfonisk-rock, kammer-pop (Sigur Ros) og støyrock (Mogwai). Bruken av strykere og horn, der vi blant annet finner kjenningen Rob Mazurek (Brokeback, Calexico) på trompet, er særlig hørbart i det dystre midtpartiet av rockets fall on Rocket Falls. Sammen med en monotont dunkende tromme skapes en meget mørk og truende stemning som sklir ut i et storslagent parti. For å følge israelittenes historie (som de legger opp til) kan vi minnes Josvas inntog i Jeriko:

- Så tok folket til å rope, mens prestene blåste i hornene. Så snart folket hørte hornlåten, satte de i et kraftig rop. Da styrtet muren sammen, og folket gikk rett inn i byen og inntok den. Så slo de alt som fantes i byen, med bann. Både menn og kvinner, unge og gamle, storfe, småfe og esler hogg de ned med sverd.

Selv om det er stor kraft i slike rop, er det likevel i de oppbyggelige og stemningsfullt rolige partiene GY!BE reiser flest nakkehår. Når de er midt inne i flammene og svovelregnet unngår de ikke et symfonisk uttrykk som etterhvert har blitt både forutsigbart og ensidig. De streber etter ragnarock, men i stedet for en dance macabre havner de på galopperende folk-metal. De klarer ikke alltid å utnytte de mange mulighetene et så stort orkester gir, og har heller ikke videreutviklet sin formel i særlig grad. Det bølger fortsatt mellom spede, og som oftest hinsides vakre øyeblikk, som de bygger sakte opp gjennom crescendoer som ruller over oss med full tyngde en stund inntil decrescendoer tar oss ned igjen. Det er trolig krevende å utvikle bandets ambisiøse stil videre, men jeg hadde ventet litt flere ess enn dette fra Montreal-bandet.

Det er ikke så mange årene jeg fant deres milepæl av en debut i Robinson-Christers platesjappe i Oslo. Mye har skjedd siden dengang, og GYBE!-kollektivet har selv blitt sentrum for et konglomerat av myter, band og prosjekter. Constellation Records har etablert seg som et av de beste undergrunnsselskapene i dag, mye takket være disse musikerne. Det er mulig jeg stiller for høye krav til Efrim & co, men de legger mye opp til det selv. Og om Yanqui U.X.O. ikke levde helt opp til mine forventninger vil den fungere som et ypperlig soundtrack til en verden så skjønn, så brutal og så voldsom at vi av og til trenger musikk for å forstå den.

(& ja, bandet påpeker forøvrig at platen ikke bør anskaffes via de store platekjedene, så hvis man ønsker å følge deres råd slavisk så får man vel prøve å unngå det, da.)

comments powered by Disqus

 



jeffrey j massie
2004-12-26gybe! bolehlah...

gybe! adalah sebuah band yg saya anggap cukup menarik utk disimak, musik2nya menarik dan complex (an overstatement? perhaps)...

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo