cover

National Anthem of Nowhere

Apostle of Hustle

CD (2007) - Arts & Crafts / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock / Indiepop

Spor:
'My Sword Hand's Anger'
National Anthem of Nowhere
The Naked & Alone
Haul Away
Cheap Like Sebastien
Rafaga!
Chances Are
A Rent Boy Goes Down
Fast Pony For Victor Jara
Justine, Beckoning
Jimmy Scott is the Answer
NoNoNo

Referanser:
Broken Social Scene
Stars
Jason Collett
John Vanderslice
David Bazan

Vis flere data

Se også:
Folkloric Feel - Apostle of Hustle (2004)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Snasent!

Solid oppfølger fra Andrew Whitemans prosjekt, skiva inneholder noe av den mest delikate indierocken jeg har vært borti i år.

Det kanadiske musikkollektivet Broken Social Scene (BSS) har blitt blant de største navnene på indiekartet de siste par årene etter de ga ut den aldri så lille klassikeren You Forgot It In People (2002), og det er så visst en velfortjent status. Men disse folka hviler ikke selv om de ikke driver med BSS. I 2004 slapp gitarist Andrew Whiteman den første Apostle of Hustle-skiva; Folkloric Feel. Den var fin nok, men i overkant sprikende. Så, midt myriaden av lokale band og prosjekter som disse folka er involvert i, så er andreskiva fra Apostle of Hustle her.

National Anthem of Nowhere er en av de mest tilfredsstillende skivene som har blitt sluppet i år. Den er spekket med forsiktige og melodiøse indierockperler, og det er tydelig at popsensibiliteten fra Broken Social Scene har fulgt med videre til Apostle of Hustle. Tittelsporet er noe av den deiligste indierocken jeg har hørt i år, og via her og frem til slutten så er man innom ting fra koselig viserock til mer leken og frampå indierock. Hele tiden innenfor en svært smakfull ramme som aldri vakler nevneverdig.

Fortsatt høres det iblant at Whiteman lengter tilbake til Cuba, slik han stort sett viet hele debuten til Cuba, men det er aldri dominerende i noen som helst grad. Det var det vel ikke på debuten heller, der det fungerte fint som et interessant bakteppe. Men det låter en hel del mer delikat her enn det gjorde forrige gang, noe som egentlig preger hele denne skiva. Et detaljert og ganske så fikst lydbilde gir National Anthem of Nowhere et lite forsprang i forhold til det meste andre. Låter som Haul Away sender tanker tilbake til Cuba, men har samtidig en helt fjernt utenomjordisk 'vibe' som er en av tingene som gjør skiva mye mer interessant enn det den i utgangspunktet utgir seg for å være. Folkloric Feel var for all del grei nok, men det er først nå at Whiteman har greid å bevise at han har stødige bein også på egenhånd.

Der hvor Broken Social Scene liker å lage litt bråk, blir det stort sett hele tiden holdt på et forsiktig nivå hos Apostle of Hustle. Selv når det kan virke som de prøver å vise litt tenner. Man kan lett høre at de er nært beslektet, men selv om det er betraktelig mindre lyd her så er det på langt nær nakent. Det sier vel kanskje mer om Broken Social Scene enn det sier om Apostle of Hustle, men det er absolutt ingen negativ ting for noen av de.

Nesten på tampen av skiva kommer enda et par høydepunkter, Jimmy Scott Is The Answer og NoNoNo, som roer ned tempoet ytterligere. Skiva avslutter på mer folkaktig vis enn den begynte, og stikker seg frem i indierocksirkuset som en av de mest upretensiøse og gjennomførte på lenge.

Rett og slett en av skivene du bare må høre i år.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo