cover

Mørketid

Tungtvann

CD (2002) - EMI Virgin / EMI Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Hip-Hop

Stiler:
East Coast Rap / Morsmålsræpp

Spor:
Mørketid
D E Sånn
Pøbla
T D Hær *Bokstavelig Talt (skit)
FNL
Æ E
Fram T 95
Landstryker *Ladi Dadi (skit)
Ekte Menneske *Rotte-Finn skit
Bransjehore
Supermann II

Referanser:
3rd Bass
Gang Starr
Slick Rick
Petter
Eye n'I
MC Clemens

Vis flere data

Se også:
Siste Skanse - Tungtvann (2006)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Beaty and the beast

Tungt, som i hodet i mårra. Vann, som i 'nei takk'. Mørke, som i blackout. Tid, som i 'for å drekka'.

Tungtvann er kvasi-nordlendingene (begge bosatt og arbeidende i Oslo) rimsieren Jørg-1 og platesnurrer/produsenten Poppa Lars. I 2000 slapp de sin debut Nord Og Ned, og satte sitt særpreg på en ellers så strømlinjeformet og hovedsakelig engelskspråklig norsk hip hop-scene. Nå er de tebake med oppfølgeren Mørketid for å vise hvem som er "det eneste norske ræppbandet som e nåka særlig bra".

Hvis du er ute etter pop- eller RnB-tilpasset hip hop, à la det meste andre du får servert på radioen, kan jeg si med en gang at du leter feil sted. Dette er "ækte" hip hop, laget av to snåle men dedikerte og hardt arbeidende hip hop-håndverkere. Jeg har hørt gjennom plata en del ganger, og selv om det er alt for få, er ikke mindre enn alle låtene fete. Og da snakker vi fet som i 400 grams svidd fylle-burger med egg og bacon og majones rennende nedover haka.

Når det kommer til beatsa - dette ER goodie-goodie. Poppa Lars gir Norge den gamle skolen vi aldri hadde (hadde for så vidt vært for ung til å få den med meg uansett). Vel, old school blir vel et definisjonsspørsmål. New York ved tidlig nittitall er kanskje mer beskrivende (uten at soundet høres utdatert eller wannebe ut). Det er Rock'n'roll, rett og slett, enten det er raskt og intenst på Bransjehore, eller slapt og skranglete som på Fram T 95. Enkle og fengende trommeprogrammeringer og masse snauklipte funky sampler (her har Lars gjort et godt stykke samlearbeid), som sender tankene til Primo, Prince Paul og andre gla'groovere (uten videre sammenligning).

Det eneste jeg savner er kanskje litt mer punch i trommene, for å få den virkelig store whiplash-effekten, men på den andre siden passer det litt slappe, upolerte lydbildet bedre til Jørg-1s rappe-stil og er med på å skape et menneskelig særegent uttrykk som mangler i mange av dagens glatte, overproduserte utgivelser. Men uansett: Friskt, gøy og fest-lig.

"Det e kun en ting som trengs for å bli bra ræpper: Det e balla." avklarer den selverklærte store-stygge-ulven Jørg-1 (som forøvrig er tildelt pris for kreativ bruk av dialekt av norsk språkungdom). Sant? Jo da, må si meg delvis enig. Jørg-1 er et utmerket eksempelet på at en MC med den rette holdningen kan si mye rart som vanligvis ville gått for rent vrøvl. Det er ikke hva du sier, men hvordan du sier det (som man sier). Og det går mye i hva man kan kalle fyllepreik med vidd, når han lekser frem om drikking og knulling og kaster både vel- og ufortjent dritt over en lav sko.

Han kommer for så vidt ikke bare med tull. Mye av det han snakker om er selvopplevd og inneholder en stor porsjon bitterhet over måten en "annerledes" blir behandla i vårt Guds signede og fordomsfulle fedreland. Hans beskrivelser fra sin oppvekst som hip hop-utskudd fra den inngrodde nordlandsbygda får meg for eksempel virkelig til å se for meg den lille, skinna sæggeknotten (for å holde meg til faunametaforer) som tusler rundt i Bodø sentrum og får blikk fra forbipasserende som om han var en blanding av Bin Laden og E.T.

Og han har masse slående og morsomme kommentarer til det meste han finner for godt å kommentere; som den geniale "æ e han som e fra landet og hata bondeknøvla". På Landstryker vikler han finurlig tittelen til kjente norske romaner inn i teksten og vi får vi innsyn i hans forhold til norsk litteratur, som: "Ikke undervurder/æ e skarp som en ørneklo/føkk Bjørnstjerne Bjørnson han Jens Bjørnebo/hadde det vært sant at dokker var revolusjonær/ hadde dokker prøvd å ta til dokker makta med gevær". Musikkindustrien får sin obligatoriske gjennomgang på Bransjehore, men mer spennende temamessig er kanskje Ekte Menneske med hans kritikk av den puristiske hip hop-holdningen innenfor miljøet, og folk som er nesten religiøst opptatt av å være "ekte" hip hop i stedet for å bare være den man er og lage den musikken man liker.

Problemet derimot - og det er her balleteorien hans blir litt tynn - er den tekniske utførelsen av rimene. Han har en litt for enkel og repetitiv stil, som til tider ligner mest på fristiling (som han for øvrig er en kløpper i). Litt old school preg her òg, kan man si, med aner i slesken sjøl Slick Rick (tydeligst på Ladi Dadi improvisasjons-skiten). Det er for så vidt en ganske fengende stil, og på låter som T D Hær, med et visst ekko av Petters Så Klart, og bransjehora gir denne stilen full hodenikk-effekt, men i lengden blir den for ensformig og repeterende.

Man kan på en måte si at rappingen har mer innhold enn form. Flyten eller perkusjonsdelen i rappingen (om du vil) blir for simpel og gjør at man kan gå litt lei. Men som sagt: Ballene er viktige, og med blant annet tidenes tøff-i-trynet linje "Æ e den kuleste ræpperen i verden. Før Faen." er det ikke noe tvil om at de er på plass (alle sammen).

Jørg-1s noe ensformige flyt skaper et visst savn av variasjon i form av gjesterappere. De eneste innslagene av gjestebidrag kommer fra visesanger/skummelt troll Terje Nilsen, som gjør det veldig bra. Mer av det! Hvis det ikke finnes nok kompetanse i Norge så er det bare å fylle opp lommene med plateselskap-penger og dra til våre nordiske naboland. Der er de ravende fulle og gale alle sammen.

Men alt i alt er dette en gjennomarbeidet, humørfylt, tilgjengelig og kledelig sloppy - dog kort - plate. Beste norske ræpp på morsmål jeg har hørt, faktisk! Poppa Lars lirer av seg en imponerende rekke gode beats, og Jørg-1 gjør det klart en gang for alle at du kan bli en god rapper uansett hva slags språk, dialekt eller dop du bruker. Og til slutt må jeg få komme med et sitat til: "Alle bodybuildera flex te det her!" Med det skulle vel de viktigste skapene falle på plass.

comments powered by Disqus

 



tina
2003-01-11tungtvann,dørty oppland

halla! den sangen dere lagde med 2 av gutta i dørty oppland var drit bra! jeg lurte egentlig bare på når dere kommer til lillehammer igjen..? for å spille på plan b (ungdomsklubben)!? har det så sinnsykt kult hver gang dere er her! i lillehammer altså! plis svar.. *klems*

Sigmund
2003-03-29Hei tina!

Jeg er ikke Tungtvann, men Sigmund, som gjorde denne a-n-m-e-l-d-e-l-s-e-n (altså ikke selve plata). Jeg vet ikke om Tungtvann leser så mye her heller (selv om de burde) men de tar sikkert med seg jaa9 og Onkel P til Lillehammer en gang. Du kan jo sjekke tungtvann.org viss du har tid.

monica
2003-08-29Hallå

Har jaa9 og onkel P fanmail? Eller dørty oppland?

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo