cover

Damage

Blues Explosion

CD (2004) - Mute / Labels / EMI Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Bluesrock / Punk

Spor:
Damage
Burn It Off
Spoiled
Crunchy
Hot Gossip
Mars, Arizona
You Been My Baby
Rivals
Help These Blues
Fed Up and Low Down
Rattling
Blowing My Mind

Referanser:
The Rolling Stones
The Clash
R.L. Burnside
20 Miles
Paul Westerberg

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Hissigpropper som liker mye lyd

Den snerrende herremannen Jon Spencer har stadig mye på hjertet.

Bandet har droppet Jon Spencer-delen av bandnavnet og fremstår nå bare som Blues Explosion. Det er nok like greit, all den tid alle leddene i trioen er nokså likeverdige når det gjelder sound og holdning. Om det var navnebyttet eller tilfeldigheter som fikk meg til det, veit jeg ikke, men plutselig begynte jeg hvert fall å tenke på hvor briljant navnet Blues Explosion egentlig er. Smak på det. Assosiasjonene går mot bluesmusikken som arnested for en eksplosjon; en eksplosjon hvor bruddstykkene etter hvert faller ned på forskjellige steder med ulik form, men samtidig med umiskjennelig preg av utgangspunktet, eller kilden, om du vil. Det er ikke mye blues i tradisjonell forstand å høre på dette albumet (selv om de spilte på Notodden-festivalen 2004), men det er likevel en del blå toner og ikke minst en energi og intensitet man kan kjenne igjen fra bluesen.

Innpakningen derimot er alt annet enn 12 takter. Det begynner med en snerrende Spencer i tittellåten, som deklamerer at "the blues is still number one". Larmende gitarer og blytunge trommer setter standarden for hele plata og signaliserer at dette ikke er for sarte sjeler. La det være sagt med en gang at soundet er knalltøft tvers igjennom. Steve Jordan, Dan the Automator, Danny Madorsky og David Holmes skrur lyden, og de gjør en god jobb med å skape et skranglende og møkkete lydbilde. I Burn It Off er Blues Explosion i et herlig Stones-driv, og Spencers stemme er skummelt lik Mick Jaggers for 30 år siden. Arrogant og snerrende avleverer han teksten mens gitarene dundrer av gårde i bakgrunnen. Denne trenden fortsetter i låt nummer fire, der et vindskeivt Wurlitzer-piano fyller lydbildet som ellers domineres av Spencers enkle, men effektive riffing.

Så følger Hot Gossip, bandets oppgjør med USAs krigshissende politikk, der Chuck D fra Public Enemy stikker innom og slår pjaltene sammen med Spencer i en felles protest mot krig og den politiske ledelsen i hjemlandet. Det låter greit, men dette forsøket på sjangerblanding tilfører ikke musikken noe. Noe av det samme kan sies om Fed Up and Low Down, som er vekselvis industri-rock og techno-rock. Hva er poenget... egentlig?

Albumets høydare for meg er Mars, Arizona, som er nok en Stones/Small Faces-aktig rocker. Den drar av sted med et gitarriff som drypper av kyllingfett, og Russel Simins hypnotiske tromming leder tankene til Fat Possum-guttas primalblues. Spencer vræler ut teksten med en holdning det lyser faenskap av, og i slike øyeblikk synes jeg Blues Explosion er et sinnsykt fett band. Heretter går imidlertid Damage ned i en bølgedal av monotoni. Bandets ønske om å legge lyder oppå lyder for så å vrenge det hele gjennom en trakt, blir forstyrrende for urkraften i musikken. Det er mørkt og skummelt, men for meg blir deres ønske om å leke med lyder distraherende, selv om Rivals er en stilig instrumental som kunne passet på Euroboys' sin første.

Alt i alt er Damage en plate som viser den enorme energien som bor i bandet, men som gaper over litt for mye og som sminker seg for mye med lyd. Det er likevel veldig tøft til tider, og de beste låtene kan med hell dras i gang på et hvilket som helst vorspiel med respekt for seg selv.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Proviant Audio - Real Love Tastes Like This

(Paper Recordings)

Kruttet er oppskutt, Proviant Audio skyter fra hofta.

Flere:

Okkervil River - Don't Fall In Love With Everyone You See
Deradoorian - Mind Raft EP