Genre:
Pop
Stiler:
Indierock / Poprock / Indiepop
Spor:
Quicksand
The Beautiful Occupation
Re-Offender
Peace the Fuck Out
How Many Hearts
Paperclips
Somewhere Else
Love Will Come Through
Mid-Life Krysis
Happy To Hang Around
Walking Down the Hill
Some Sad Song
Referanser:
Coldplay
Starsailor
Se også:
The Man Who - Travis (1999)
Verdens hyggeligste band
Travis overrasker ingen, men leverer et knippe låter som stort sett er gode og behagelige.
Del på Facebook27.10.2003
Etter to kjempesuksesser er Travis nå tilbake med sitt fjerde album. Gjennombruddet The Man Who (1999) sjarmerte alle, og åpnet på mange måter dørene for mange lignende band. Ikke lenge etter dukket Coldplay opp, og fram mot i dag har det kommet flust av andre opp i lyset. I 2001 kom The Invisible Band, og ble en like stor suksess. Det skal en del til å overgå det Travis leverte på The Man Who. Det skjedde ikke på The Invisible Band, og det skjer dessverre heller ikke på 12 Memories.
Det begynner så nydelig med Quicksand, og viser at Travis har blitt hakket dystrere siden sist. Sånn sett er 12 Memories nærmere det vi fikk på The Man Who. Tekstmessig er dette også mer The Man Who enn The Invisible Band. Vokalist Fran Healy har også her skrevet alle låtene. Det er litt imponerende at han etter så mye suksess fremdeles klarer å se så negativt på alt ("This life is so confusing, It feels like I'm always losing"). Men hva gjør vel det når han bruker det til å lage så vakker musikk og skriver så mange tankevekkende og nydelige tekster. For det kan ingen ta fra ham.
12 Memories inneholder neppe noen hitlåter av samme kaliber som Sing eller Why Does It Always Rain On Me. Heller ikke førstesingelen Re-Offender kan skryte av det i noen stor grad. Men når alt kommer til alt så er det jo ikke det som teller. Sjansen for at 12 Memories skal bli husket som et bra album, ikke plata med den bra singelen, er større da.
I det store og det hele er 12 Memories et helt greit album. Men om et par år når jeg skal finne fram en plate av Travis, ligger nok fremdeles The Man Who øverst. For selv om dette er et helt greit album, viser det at bandet fortsatt er et av de beste i det de holder på med. Det beviser de særlig på spor som Quicksand, Paperclips og Somewhere Else. Dette gjør at 12 Memories mest sannsynlig også ligger like under The Man Who i min platebunke.
Etter The Invisible Band ble jeg i tvil, men etter 12 Memories lar jeg tvilen komme Travis til gode.
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinn: Festivalpass Working Class Hero
31. mai går startskuddet for årets utgave av Working Class Hero i Drammen. Vi har to festivalpass som du kan vinne her!
Videomix
Med nasjonaldagen rett rundt hjørnet byr vi på et knippe ferske musikkvideoer i rødt, hvitt og blått.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
Jeg har ikke hørt plata, men noterer meg at førstesingelen er en totalt uengasjerende låt. Bra å se at vi endelig har med en anmelder å gjøre, som innser at "The Man Who" (som lenge var blant mine favorittalbum) er flere hakk bedre enn "The Invisible Band". VG og Dagbladet var uforståelig nok mer imponert over sistnevnte, som stort sett har samla støv i CD-hylla siden jeg kjøpte den. Men det holder nok med to album av dette bandet, så sant man ikke er svoren fan, så jeg kommer nok neppe til å kjøpe denne plata.